A. Legehjelp med mer
Ved skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter folketrygdloven dekker trygdekontoret nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling, legemidler med mer.
Trygdekontoret gir nærmere opplysninger om reglene i trygdelovgivningen.
Dersom mannskapet kan dokumentere nødvendig behov for helsetjenester under tjenesten og utgiftene ikke dekkes (fullt ut) av trygdekontoret, kan mannskapet søke Siviltjenesten om dekning av utgiftene.
Stønad vurderes etter reglene om stønad på sosialt grunnlag, se kap. 4 bokst. B pkt. 8. Dette innebærer at det kan gis økonomisk støtte i tilfeller der utgiftene forårsaker en urimelig belastning for mannskapet under tjenesten. Stønad vurderes ut fra den totaløkonomiske situasjonen (behovsprøving).
1. Dekning etter folketrygdloven - yrkesskade
Mannskap som blir skadet eller syke under tjenesten har etter folketrygdloven (lov av 28. februar 1997 nr. 19) rett til full dekning av nødvendige utgifter til:
- legehjelp,
- tannlegehjelp,
- fysikalsk behandling,
- legemidler,
- spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell og
- hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden.
Ordningen gjelder kun ved yrkesskade, dvs der skaden eller sykdommen er påført eller oppstått i tidsrommet fra mannskapet møtte til tjeneste til han blir dimittert.
I slike tilfeller skal mannskapet ved konsultasjon hos lege med mer normalt ikke betale egenandel.
Dersom mannskapet likevel må betale egenandel, får han denne tilbakebetalt ved sitt lokale trygdekontor. Ordningen er begrenset til utgifter til legehjelp mv som trygden ellers dekker. Dersom mannskapet f.eks benytter lege uten driftstilskudd, vil høyere egenandel som følge av dette ikke bli tilbakebetalt av trygdekontoret. I slike tilfeller vil heller ikke utgiftene bli dekket av Siviltjenesten.
Vernepliktsboka gjelder som legitimasjon overfor trygdekontor, lege, sykehus og lignende.
Trygdekontoret gir nærmere opplysninger om retten til helsetjenester ved yrkesskade.
2. Helseutgifter som ikke dekkes (fullt ut) etter folketrygdloven – stønad på sosialt grunnlag
2.1 Dekning av helseutgifter etter reglene om stønad på sosialt grunnlag
Dersom mannskapet kan dokumentere nødvendig behov for helsetjenester under tjenesten og utgiftene ikke dekkes (fullt ut) av trygdekontoret, kan mannskapet søke Siviltjenesten om dekning av utgiftene. Stønad vurderes etter reglene om stønad på sosialt grunnlag, se kap. 4 bokst. B pkt. 8. Dette innebærer at det kan gis økonomisk støtte i tilfeller der utgiftene forårsaker en urimelig belastning for mannskapet under tjenesten. Stønad vurderes ut fra den totaløkonomiske situasjonen (behovsprøving).
Stønad kan vurderes både ved yrkesskade og utenfor yrkesskadetilfellene, der helseutgiften ikke dekkes (fullt ut) av trygdekontoret.
Utenfor yrkesskadetilfellene vil man f.eks være der skaden har oppstått før tjenestestart, og hvor mannskapet har behov for helsemessig oppfølging under tjenesten (fysioterapeut, legemidler med mer).
2.2 Helseutgifter som dekkes etter reglene om stønad på sosialt grunnlag - eksempler
Konsultasjon hos lege
Siviltjenesten kan etter søknad gi stønad på sosialt grunnlag for dekning av egenandel ved konsultasjon hos lege.
Siviltjenesten dekker ikke utgifter ved konsultasjon hos privatpraktiserende lege som ikke har driftsavtale med kommunen/fylkeskommunen.
Dekning av legemidler
Dersom mannskapet kan dokumentere nødvendig behov for bruk av legemidler under tjenesten og utgiftene ikke dekkes (fullt ut) av trygdekontoret, kan mannskapet søke Siviltjenesten om dekning av utgiftene etter reglene om stønad på sosialt grunnlag.
Legemidler som er foreskrevet av lege mot neglsopp og mot kviser dekkes uavhengig av reglene om stønad på sosialt grunnlag. I den grad utgiftene ikke dekkes (fullt ut) av trygdekontoret og det er nødvendig at behandlingen opprettholdes under tjenesten, skal Siviltjenesten dekke det resterende av mannskapets utgifter.
Fysioterapeut og psykolog
Er behandlingen gitt etter henvisning fra lege og fysioterapeuten/psykologen har avtale om driftstilskudd med kommunen/fylkeskommunen, kan Siviltjenesten etter søknad gi stønad til dekning av mannskapets egenandel.
Kiropraktor
Trygdekontoret dekker en del av utgiftene ved behandling hos kiropraktor. Resterende utgifter må betales av mannskapet som egenandel. Trygdekontoret gir stønad for inntil et visst antall behandlinger pr. år.
For behandlinger som trygdekontoret gir stønad for, kan Siviltjenesten etter søknad gi stønad til dekning av mannskapets egenandel.
3. Tillatelse til tjenestefri med mer
Mannskapene kan gis nødvendig tjenestefri for behandling hos lege og lignende.
For godtgjøring under sykdom, se kap. 4 bokst. D.
For engangserstatning ved dødsfall og invaliditet, se kap. 5 bokst. D.
B. Stønad til tannbehandling
Et mannskap kan etter søknad få dekket utgifter til akutt tannbehandling,
forebyggende og konserverende tannbehandling og spesialtannbehandling.
I tillegg kan det gis stønad til konserverende tannbehandling for ektefelle/ samboer i forbindelse med graviditet.
Stønad til forebyggende og konserverende tannbehandling gis inntil et fastsatt maksimalbeløp, se kap. 10 vedlegg 1 (gjelder ikke stønad til ektefelle/ samboer).
Før forebyggende/ konserverende tannbehandling påbegynnes, skal mannskapet henvende seg til Siviltjenesten for å få utlevert/tilsendt rekvisisjon som skal tas med
til tannlegen.
Stønad til spesialtannbehandling og stønad til konserverende tannbehandling for ektefelle/samboer vurderes opp mot inntekter under tjenesten (behovsprøving).
1. Akutt tannbehandling
Mannskapene får etter søknad dekket utgifter til akutt tannbehandling som er ubetinget påkrevet av helsemessige grunner eller for å stille tannsmerter.
Med søknaden skal det følge en spesifisert kvittering, der det framgår hvilken del av behandlingen som tannlegen anser som akuttrettet, og utgiftene forbundet med denne behandlingen.
Tannskader som har oppstått mellom tjenestestart og dimittering er ifølge folketrygdloven (lov av 28. februar 1997) definert som yrkesskade. Utgiftene til slik behandling dekkes av trygdemyndighetene.
2. Stønad til forebyggende og konserverende tannbehandling
2.1 Stønad til forebyggende og konserverende tannbehandling for mannskapet
Mannskapene kan gis stønad til forebyggende og konserverende tannbehandling etter gjeldende satser, se kap. 10 vedlegg 1.
Mannskap som skal utføre mindre enn 12 måneders tjeneste får redusert det maksimale stønadsbeløpet forholdsmessig, slik at mannskap som skal utføre 11 måneders tjeneste gis inntil 11/12 av beløpet, osv.
Stønadsbeløpet skal bare dekke utgifter til tannbehandlingen. Eventuelle reiseutgifter til tannlegen dekkes særskilt.
Før tannbehandlingen påbegynnes, skal mannskapet henvende seg til Siviltjenesten for å få utlevert/tilsendt rekvisisjon som skal tas med til tannlegen. Henvendelsen bør skje i god tid før behandlingen skal begynne.
2.2 Stønad til konserverende tannbehandling for mannskapets ektefelle/samboer i forbindelse med svangerskap
Stønad kan etter søknad gis til mannskapets ektefelle/samboer, som i forbindelse med graviditet trenger konserverende tannbehandling.
Stønaden vurderes opp mot familiens inntekter under tjenesten (behovsprøving). Behovsprøvingen er den samme som ved stønad til spesialtannbehandling, se pkt. 3.4.
Kravene til dokumentasjon er tilsvarende som ved stønad til spesialtannbehandling, se pkt. 3.3.
3. Stønad til spesialtannbehandling
3.1 Spesialtannbehandling
All tannlegebehandling som ikke omfattes av punktene 1 og 2 betraktes i forhold til disse reglene som spesialtannbehandling.
3.2 Kriterier for tildeling av stønad
Stønad kan gis til mannskap som har påbegynt spesialtannbehandling forut for førstegangstjenesten og hvor behandlingen må følges opp under tjenestetiden.
Det gis ikke stønad til mannskap som har hatt anledning til å foreta spesialtannbehandling før siviltjenestens begynnelse. Det kan imidlertid gjøres unntak for mannskap som ikke var i inntektsgivende arbeid før tjenestestart, og hvor det ikke er tilrådelig å utsette behandlingen til etter tjenesteslutt.
3.3 Krav til dokumentasjon
For inntektsdokumentasjon gjelder tilsvarende regler som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.4.
I tillegg skal følgende dokumentasjon framlegges:
- tannlegens vurdering av behovet for behandlingen, og når behovet antas å ha oppstått
- kvitteringer/prisoverslag som viser utgiftens størrelse
- opplysninger om Folketrygden refunderer utgiftene til behandlingen helt eller delvis
- oversikt over eventuelle forsikringer som kan dekke behandlingen
- undertegnet egenerklæring. Erklæringen skal ha tilsvarende innhold som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.6.
3.4 Behovsprøving
Stønaden vurderes opp mot sivile inntekter under tjenesten. Behovsprøvingen er tilsvarende som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.1.7 og pkt. 1.2.5.2c.
Dersom mannskapet også har søkt om stønad til dekning av boutgifter, og bostønaden er redusert på grunn av mannskapets/familiens inntekt, skal stønad etter disse reglene ikke behovsprøves.
Det legges vekt på om de utgiftene søkeren/familien har pådratt seg står i forhold til inntektene i det sivile liv.
4. Klageadgang
Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.
C. Reiseutgifter for pårørende
Når behandlende lege som følge av særdeles alvorlig skade eller sykdom hos en vernepliktig finner det påkrevet å tilkalle mannskapets pårørende, kan det refunderes reise- og oppholdsutgifter etter nærmere angitte regler.
1. Utgifter som dekkes
Reiseutgifter dekkes på billigste måte. Utgifter til dekning av flybillett kan refunderes når det av hensyn til pasienten er påkrevet at de pårørende kommer hurtigst mulig fram.
Kost- og nattillegg dekkes etter samme regler som for offentlige tjenestemenn.
Det kan utbetales reiseforskudd.
2. Omfang av refusjon
Refusjon av reise- og oppholdsutgifter skal normalt ikke gis til flere enn to familiemedlemmer.
3. Søknadsprosedyrer mm
For å få refundert ovennevnte utgifter, må de pårørende fylle ut en reiseregning.
”Reiseregning” skal benyttes. Blanketten fås ved henvendelse til Siviltjenesten.
Regningen skal være attestert av den legen som har tilkalt de pårørende.
Utgifter til opphold over sju døgn kan ikke dekkes uten samtykke fra Justisdepartementet.
D. Engangserstatning ved dødsfall og invaliditet
Ordningen med engangserstatning er ment som en rask økonomisk hjelp til sivile vernepliktige, og til deres etterlatte ved varig medisinsk invaliditet og i forbindelse med dødsfall.
Søknad om engangserstatning kan settes fram for Siviltjenesten når trygdemyndighetene (eventuelt Siviltjenestens lege ved lavere invaliditetsgrader) har fastsatt en varig medisinsk invaliditetsgrad for skaden/sykdommen.
Ordningen er regulert i Justisdepartementets forskrift av 27. oktober 2000 om engangserstatning ved dødsfall og invaliditet, se kap. 10 vedlegg 11. Nedenfor gjennomgås enkelte sentrale bestemmelser i forskriften.
1. Vilkår for erstatning
Erstatning gis ved varig medisinsk invaliditet etter skader og sykdommer som er oppstått i perioden mellom frammøte til tjeneste og dimittering, uav- hengig av skadeårsak og om skaden eller sykdommen oppsto på fritid eller i tjeneste. Erstatningens størrelse vil imidlertid variere, avhengig av om skaden/sykdommen er relatert til tjeneste eller fritid, se pkt. 2.
Erstatning for varig medisinsk invaliditet på grunn av skade påført eller oppstått i fritiden, samt ved sykdom som ikke har sammenheng med tjenesten, utbetales først ved 15 % medisinsk invaliditet eller mer. Dersom skaden/sykdommen har sammenheng med tjenesten, kan det gis erstatning ned til 2% varig medisinsk invaliditet.
2. Erstatningens størrelse
Erstatningens størrelse vurderes ut fra den medisinske invaliditetsprosenten. 100% medisinsk invaliditet gir full erstatning, dvs henholdsvis 15 og 7,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, avhengig av om skaden/sykdommen er relatert til tjeneste eller fritid. Ved lavere invaliditetsgrader reduseres erstatningen tilsvarende.
For Grunnbeløpets størrelse ( år 2006), se kap. 10 vedlegg 1.
3. Prosedyrer
Når trygdekontoret har godkjent skaden som en yrkesskade og fastsatt en medisinsk invaliditetsgrad for skaden, kan saken undergis behandling i Siviltjenesten. Er den medisinske invaliditetsgraden mindre enn 15 %, fastsetter Siviltjenestens lege invaliditetsgraden.
4. Regler ved dødsfall
Forskriften har også regler om ytelser til etterlatte ved dødsfall blant sivile vernepliktige.
Det gis engangserstatning til barn med inntil 6,5 G, avhengig av barnets alder da den vernepliktige døde. Engangserstatning gis med 7,5 G til etterlatt ektefelle, samboer som er likestilt med ektefelle, eller annen voksen person som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.
Gravferdshjelp utbetales med 2G til vedkommende som skal stå ansvarlig for begravelsen og dekke utgiftene til denne. Gravferdshjelp utbetales også når avdøde ikke har etterlatte som har rett til erstatning, se forrige avsnitt.
5. Klageadgang
Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.
6. Forholdet til annen lovgivning
Engangserstatning etter ovennevnte bestemmelser kommer i tillegg til lovbestemte trygdeytelser.
Krav på engangserstatning reduseres krone for krone i den grad det er utbetalt erstatning på annet rettslig grunnlag fra staten for den påførte skaden.
Allerede utbetalt engangserstatning kommer til fradrag krone for krone i erstatning som utbetales etter lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning, lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) eller erstatning på annet rettslig grunnlag.