De økonomiske ytelsene under tjenesten har som formål å sikre mannskapet og hans familie en rimelig god levestandard. Enkelte ytelser, som for eksempel dagpenger og kostpenger, gis uten at mannskapet trenger å søke om det. Andre stønader innvilges etter søknad.

I dette kapittelet er denne inndelingen fulgt ved omtalen av de enkelte stønadsordningene.

Enkelte stønadstyper vurderes opp mot det behov som mannskapet (familien) måtte ha for stønaden. Ved denne behovsprøvingen vurderes stønaden opp mot de inntektene som mannskapet (eventuelt familien) har under tjenesten. Dersom mannskapet (familien) har inntekter over et visst nivå, går disse til fradrag i stønaden. Stønader under dette kapittelet bokst. B pkt. 1-8 er behovsprøvet.

Henvendelser til Siviltjenesten om økonomiske ytelser må skje fra mannskapet, og ikke fra mannskapets familiemedlemmer.

De forskjellige satsene for dagpenger, forsørgertillegg med mer framgår av kap. 10 vedlegg 1. Satsene endres stadig, og dette vil kunne medføre at satsoversikten ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid. Mannskapene vil imidlertid kunne henvende seg til Siviltjenestene for oppdaterte opplysninger, alternativt benytte Siviltjenestenes nettsider, www.siviltjenesten.no.

Justisdepartementet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i dette kap. bokst. B (med unntak av pkt. 11). Slik dispensasjon kan også foretas av Siviltjenesten på områder der departementet gir Siviltjenesten slik bemyndigelse. Dispensasjon kan foretas der bestemmelsene i sitt resultat virker urimelig i enkelttilfeller.

A. Ytelser som gis uten søknad

1. Dagpenger/kostpenger/klesgodtgjøring

Under tjenesten gis mannskapene dagpenger, klesgodtgjøring og kostpenger etter faste satser, se kap. 10 vedlegg 1.

Kostpenger gis til mannskap som gjør tjeneste hos oppdragsgiver som ikke har kost på stedet. For kostpenger under sykdom, se dette kap. bokst. D.

For reisedager gjelder det spesielle regler for godtgjøring, se dette kap. bokst. B pkt. 12.

I enkelte tjenestestillinger utbetales ledende tillegg. For sats, se kap. 10 vedlegg 1.

Utbetaling av tjenestetillegg finner sted minst èn gang pr. måned.

2. Erstatning for innkvarteringssted

Mannskap som etter søknad er innvilget hjemmeboerstatus (se kap. 3 bokst. E pkt. 5.1.1) og som ikke gis bostøtte etter dette kap. bokst. B pkt. 1, gis erstatning for innkvarteringssted etter fast sats, se kap. 10 vedlegg 1. Det er ikke nødvendig å fremme særskilt søknad om erstatning for innkvarteringssted, fordi dette vurderes i forbindelse med søknad om hjemmeboerstatus.

3. Forsørgertillegg

3.1 Ektefelletillegg

Ektefelletillegg utbetales til gifte mannskap og til samboende med felles barn. Registrert partner er likestilt med ektefelle.

Tillegget gis også til enkemann, eller enslig, fraskilt med barn under 18 år (19 år dersom barnet er skoleelev), når barnet hører til vedkommendes husstand eller helt ut forsørges av mannskapet.

Har mannskapet delt omsorg, utbetales forholdsmessig ektefelletillegg, se pkt. 3.3.1.

Mannskap som legitimerer bidragsplikt for fraskilt (ved attest/vedtak fra trygdekontor, fylkesmann, domstol eller annen relevant offentlig instans), kan selv om ordinært ektefelletillegg utbetales, gis et tillegg for fraskilt ektefelle svarende til bidragsbeløpet, begrenset oppad til satsen for ektefelletillegget.

Ektefelletillegg utbetales uten behovsprøving, dvs uten hensyn til eventuelle arbeidsinntekter etc som mannskapet (eventuelt familien) har under tjenesten.

For utbetalingssats pr. måned, se kap. 10 vedlegg 1.

3.2 Barnetillegg

Barnetillegg utbetales for hvert barn under 18 år (19 år dersom barnet er skoleelev), herunder adoptivbarn, stebarn og fosterbarn, samt for barn født utenfor ekteskap når det forsørges helt eller delvis av mannskapet.

For første barn gis det høyeste sats pr. måned. For hvert barn mer enn ett, gis laveste sats pr. måned, se kap. 10 vedlegg 1.

Dersom ektefelle/samboer mottar forsørgerbidrag for særkullsbarn, reduseres barnetillegget for særkullsbarn med bidragsbeløpet.

I tilfeller der samboer med særkullsbarn mottar stønad som enslig forsørger etter lov om folketrygd av 28. februar 1997 (folketrygdloven) kap. 15, utbetales det ikke barnetillegg.

Mannskap som forsørger egne barn helt eller delvis gjennom bidragsplikt, gis barnetillegg med fullt beløp selv om bidragsbeløpet er lavere enn barnetillegget.

Barnetillegget trer i stedet for forsørgerbidrag bare for det tidsrommet barnetillegget utbetales, og medfører ikke reduksjon av bidrag som forfaller eller har forfalt utenfor dette tidsrommet.

Når et mannskap har forsørgelsesplikt/bidragsplikt til flere barn med forskjellige mødre, kan hver av mødrene gis det høyeste barnetillegg for sitt første barn. En forutsetning for dette er at barna ikke oppfostres sammen. Når barnets mor mottar overgangsstønad trer folketrygden inn i forsørgerens og barnas krav på underholdsbidrag for den del av det samlede bidrag som overstiger høyeste bidragsforskudd for hvert barn, se folketrygdloven §15-10.

3.3 Felles bestemmelser for ektefelletillegg/ barnetillegg

3.3.1 Delt omsorg for barn når foreldrene ikke bor sammen

Dersom mannskapet har delt omsorgsansvar, som blir ivaretatt under avtjening av førstegangstjenesten, gis ektefelle- og barnetillegg forholdsmessig.

Eks: ved 50% omsorg utbetales halvt ektefelle- og barnetillegg til mannskapet. Den andre av foreldrene gis 50% av barnetillegget, mens eventuelt 50% av ektefelletillegg gis på grunnlag av dokumentert bidragsplikt for den andre av foreldrene. Er omsorgsansvaret for mannskapet mindre enn 20%, utbetales det ikke forsørgertillegg til mannskapet.

3.3.2 Utbetaling av forsørgertillegg

Forsørgertillegget sendes (utbetales) til den forsørgede eller den som forestår den husholdningen som denne hører til. Når tillegg er innvilget på grunnlag av bidragsplikt, utbetales beløpet til Trygdeetatens innkrevningssentral dersom etaten krever det.

I tilfeller der det sannsynliggjøres at pengene ikke vil bli brukt etter sitt formål, kan beløpet utbetales til mannskapet eller til en annen som skal påse at stønaden kommer rette vedkommende til gode.

Forsørgertillegget sendes (utbetales) forskuddsvis, og minst èn gang pr. måned. Ved utbetaling for kortere tid enn en måned, regnes godtgjørelsen pr. dag lik 1/30 av månedsbeløpet.

Forsørgertillegget utbetales også for reisedager ved frammøte og dimittering.

Mannskap som har familie med barn (inkludert mannskap som har foreldreansvaret og omsorgen alene), utbetales forsørgertillegg i èn måned etter dimisjon (30 dager) dersom mannskapet har tjenestegjort halvparten eller mer av pålagt tjenestetid som sivil vernepliktig. Kravet til avtjent tjeneste gjelder ikke for mannskap som dimitterer før fullført tjeneste på grunn av varig nedsatt helseprofil. Barnetillegg som er innvilget på grunnlag av bidragsplikt, skal ikke utbetales etter dimittering. Det gis ikke forlenget forsørgertillegg til mannskap som har avtjent militærtjeneste og som har fått utbetalt nevnte tillegg ved avslutning av denne. Bestemmelsen gjelder heller ikke for mannskap som er utskrevet til 3 måneder tjeneste eller mindre.

Ved dødsfall utbetales forsørgertillegget i èn måned (30 dager) etter forsørgerens død.

3.3.3 Dokumentasjon av forsørgelsesbyrden

Forsørgelsesbyrden må, avhengig av forholdets art, legitimeres med vielsesattest, fødselsattest, attest/vedtak fra folkeregister, ligningskontor, trygdekontor, fylkesmann, domstol eller annen relevant offentlig instans.

4. Dimisjonsgodtgjøring

Dimisjonsgodtgjøring utbetales for antall tjenestegjørende dager, og utbetales sammen med siste vanlige utbetaling av tjenestetillegg.

4.1 Generelt

Dimisjonsgodtgjøring til mannskap utbetales for antall tjenestegjørende dager med de dagsatsene som har vært gjeldende under mannskapets tjenestetid. For dagsats, se kap. 10 vedlegg 1.

Det beregnes ikke dimisjonsgodtgjøring for de dagene som et mannskap har vært ulovlig fraværende fra tjenesten.

4.2 Beregning av dimisjonsgodtgjøring for mannskap som (helt eller delvis) har avtjent militær førstegangstjeneste

Mannskap som helt eller delvis har gjennomført militær førstegangstjeneste, utbetales bare dimisjonsgodtgjøring for antall tjenestegjørende dager som sivil vernepliktig.

Mannskap som avbryter militær førstegangstjeneste på grunn av søknad om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, utbetales ikke dimisjonsgodtgjøring fra Forsvaret. I slike tilfeller skal avtjent militærtjeneste (som ikke er kompensert med dimisjonsgodtgjøring fra Forsvaret), regnes med ved beregningen av antallet tjenestegjørende dager.

4.3 Beregning av dimisjonsgodtgjøring for mannskap som dimitteres før formell dimisjonsdato

For mannskap som dimitteres av administrative årsaker skal opprinnelig dimisjonsdato benyttes som beregningsgrunnlag for dimisjonsgodtgjøring.

Vernepliktige med 12 måneders tjeneste som dimitterer inntil 6 uker før formell dimitteringsdato grunnet skolegang eller arbeid tilstås full dimisjonsgodtgjøring, dvs. maksimalbeløpet på dimitteringstidspunktet. Det beregnes ikke dagsats i slike tilfeller.

Mannskap som av ulike grunner (sykdom, tjenesteudyktig av ulike årsaker m.m.) avbryter sin førstegangstjeneste, gis dimisjonsgodtgjøring for de dagene de har vært i tjeneste.

4.4 Utbetaling

Dimisjonsgodtgjøring utbetales :

- ved fullført sivil førstegangstjeneste

- når et mannskap kjennes udyktig til videre tjeneste

- ved avbrudd i tjenesten etter pkt. 4.3 annet ledd.

Avbrudd i tjenesten forårsaket av ulovlig fravær utløser ikke rett til utbetaling av dimisjonsgodtgjøring.

Dimisjonsgodtgjøring utbetales til mannskapet sammen med siste vanlige utbetaling av tjenestetillegg.

Ved dødsfall utbetales dimisjonsgodtgjøringen til nærmeste pårørende.

B. Ytingar som mannskapet kan søkje om

1. Stønad til dekning av bukostnader

Mannskapa kan etter søknad få stønad til dekning av bukostnader for sivil bustad.

For einslege og mannskap i bufellesskap krevst det at buforholdet er skipa minst fire månader før tenestestart.

Stønaden skal erstatte det  manglande høvet mannskapet har til sjølv å kunne dekkje bukostnadene gjennom eigne inntekter. Mannskapet må derfor dokumentere at han har hatt inntekter til å dekkje bukostnadene og levekostnader elles i det sivile liv.

Stønaden vert vurdert opp mot sivile inntekter under tenesta (behovsprøving).

Dette avsnittet gjennomgår enkelte hovudprinsipp for tildeling av bustønad. Deretter følgjer reglementet for dekning av bukostnader i sin heilskap.

1.1 Felles problemstillingar/hovudprinsipp

1.1.1 Søknadsskjema

Ved framsetting av søknad om dekning av bukostnader skal mannskapet bruke eit standard søknadsskjema (GB-0002) utarbeidd av departementet til dette formålet. Skjemaet får ein ved å vende seg til Siviltjnesta. Skjemaet er også innteke i kap. 10 vedlegg 2.

I søknaden skal mannskapet underskrive ei eigenerklæring, der han stadfester følgjande forhold:

- at alle dei opplysningane som han har gitt, er riktige og fullstendige

- at han er kjend med at alle inntekter, også offentlege ytingar/stønader må gjevast opp

- at han pliktar seg til å melde frå til Siviltenesta om alle endringar i dei

økonomiske tilhøva (jamvel endringar i inntektsforholda, inngåing av ekteskap, registrert partnarskap eller bufellesskap)

- at han er kjend med at uriktige eller tilbakehaldne opplysningar kan føre til straffansvar og/eller krav om tilbakebetaling av for mykje utbetalt stønad

- at han stiller seg villig til å la dei oppgjevne opplysningane bli kontrollerte av offentleg myndigheit.

1.1.2 Tidspunkt for framsettjing av søknad

Søknad om stønad bør fremjast innan èin månad etter tenestestart.

1.1.3 Bukostnader som kan krevjast dekte

   Følgjande faktiske bukostnader kan dekkjast:

-          husleige og eventuell. garasjeleige dersom denne er ein integrert del av husleiga

-          renter og kostnader (inkl. eventuell gjeldsforsikring) på bustadlån

-          renter og kostnader på lån til depositum

-          renter og kostnader (inkl. eventuell gjeldsforsikring) på lån til innbu og oppussing/restaurering

-          straum

-          kostnader til oppvarming.  Dette skal normalt vere ein del av bustønaden med like store  beløp kvar månad

-          kommunale avgifter inkl. eventuell eigedomsskatt

-          premie på bustad- og innbuforsikring

-          telefon (fast abonnementskostnad inntil kroner 200,- pr månad)

-          internett (fast abonnementskostnad inntil kroner 350,- pr månad)

-          NRK-lisens

-          kabel-TV-avgift, dersom denne er ein integrert del av husleiga

-          eventuelt andre kostnader i tilknyting til bustaden kan falle inn under bukostnader etter ei skjønnsmessig vurdering

1.1.4 Krav til dokumentasjon

Alle forhold som har tyding for søknaden må dokumenterast. Det krevst bl.a. framlegging av kvitteringar for betalt husleige, opplysningar om inntektsforhold med meir. For detaljar viser vi til pkt. 1.2 ”Reglement for stønad til bukostnader”, og til sjekkliste i søknadsskjema for bustønad.

Dersom søknaden har manglar, blir mannskapet tilskrive, og bede om at tilfredsstillande dokumentasjon vert lagd fram. Behandlinga av søknaden kan i såfall ta noko tid. I mellomtida må bukostnadene verte dekte av mannskapet. Det kan derfor vere vel tenleg å studere dei dokumentasjonskrava som er oppstilte i regelverket.

1.1.5 Krav om fire månaders buforhold (gjeld einslege mannskap og mannskap i bufellesskap)

For einslege mannskap og mannskap i bufellesskap krevts det at buforholdet er skipa minimum fire månader før frammøtedato. Har buforholdet vara kortare, vert det ikkje gjeve bustønad (sjå likevel unntak i neste avsnitt).

Sjølv om det buforholdet som det vert søkt dekning for har vara i mindre enn fire månader, vil det etter tilhøva kunne gjevast bustønad. Det krevst i såfall at noverande buforhold, med tillegg av tidlegare, sjølvstendige buforhold, har vara i minimum fire månader. Det må vere samanheng i buforholda (ikkje vere avbrot mellom dei ulike buforholda). Alle  buforhold må dokumentast.

Normalt vert ikkje høgare bukostnader som følgje av flytting kort tid før tenestestart (under fire månader til tenestestart) eller under tenesta dekte. I slike tilfelle vil mannskapet kunne få bustønad som tilsvarer bukostnadene ved det førre buforholdet. I enkelte tilfelle vil også høgare bukostnader kunne dekkjast, sjølv om flytting har skjeddkort tid før tenestestart eller under tenesta. Dette kan t.d. vurderast i tilfelle der flytting ikkje har vore ei frivillig sak for mannskapet (oppseiing av leigeforhold på bakgrunn av varsel om sal og lliknande) .

Det krevst i alle høve at mannskapet har hatt økonomisk bereevne til å dekkje bukostnadene og levekostnader elles, sjå pkt. 1.1.6.

1.1.6 Krav om økonomisk bereevne

Det vert ikkje dekt bukostnader som overstig det mannskapet (eventuelt familien) har kunna dekkje i det sivile liv. Inntekter i forkant av tenestestart må derfor ha vore tilstrekkelege til å dekkje bukostnader og levekostnader elles. Ved denne vurderinga legg ein inntektene dei siste fire månadene før tenestestart til grunn.

Opplysningar om inntekter dei siste fire månadene før tenestestart skal leggjast ved søknaden, sjå pkt. 1.2.4.4. På bakgrunn av desse opplysningane gjer Siviltjenesta ei vurdering av om inntektene har vore tilstrekkelege til å dekkje bukostnadene og levekostnadene elles. Ved vurderinga av utgiftsnivå for levekostnader legg ein sosialkontora sine satsar til grunn. Det skjer derfor inga individuell vurdering av det enkelte mannskapet sitt behov for dekning av levekostnader.

Ved vurderinga av økonomisk bereevne er følgjande inntektskjelder av tyding:

- arbeidsinntekter

- trygdeytingar/sosiale ytingar som kjem i staden for arbeidsinntekter

- utdanningslån/stipend

Bustønaden skal erstatte det manglande høvet mannskapet sjølv har til å kunne dekkje bukostnadene gjennom inntektsbringande arbeid. Ein legg derfor ikkje vekt på oppsparte midlar (og avkastning av desse), fordi desse midlane er upåvierka av tenesta.

Siviltenesta overtar ikkje ansvar som nokon frivillig har påtatt seg på vegner av mannskapet før tenesta tok til.

1.1.7 Behovsprøving

Stønaden er behovsprøvd, dvs. han vert vurdert opp mot sivile inntekter som mannskapet (eventuelt familien) har under tenesta. Opplysningar om inntekter under tenesta skal leggjast ved søknaden. For inntektsomgrepet og dokumentasjonskrav, sjå pkt. 1.2.4.4 og pkt. 1.2.5.2 c.

Behovsprøvinga inneber at inntekter som overstig et visst nivå, går til frådrag i bustønaden.

Grunnbeløpet i Folketrygda (G) vert nytta som ein målestandard i denne samanhengen.  Grunnbeløpet utgjer for tida 72881 (2009).  Beløpet vert endra kvart år.  Døma under er berekna ut frå grunnbeløpets i 2009.

Bustønaden vert behovsprøvd mot mannskapet si, eventuelt familien sine samla, inntekter.  Mannskapet/familien vil som hovudregel kunne behalde 1/3 av nettoinntekta eller minimum grunnbeløpet i Folketrygda (1G, det vil seie 1/12 G pr. månad), før det vert gjort trekk i bustønaden.  Som et minimum kan mannskapet/familien tjene 6073 (1/12 G) den enkelte måned før det foretas trekk i bostønaden.

 

Tenestetillegg, forsørgjartillegg, barnetrygd, feriepengar, eingongsstanad ved fødsel, grunn- og hjelpestønad vert ikkje omfatta av behovsprøvinga, og skal stå urørt.

 

Døme 1:

Døme på berekning av eigendel der mannskapet/familien har lønnsinntekt:

 

            Nettolønn                                           kr   21.000

            - 1/3 av lønn                                       kr     7.000

            Differanse, det vil seie 2/3 av lønn           kr   14.000

 

Mannskapet/familien vil her behalde kroner 7.000 av lønna som skal brukast til å dekkje andre utgifter.  Kroner 14.000 skal gå til frådrag ved utrekning av behovsprøvd bustønad.

 

Døme 2:

Her har mannskapet/familien så låg lønn at 1/3 av inntekta vil vere lågare enn 1/12 G. Da  grunnbeløpet i Folketrygda nytta som minimumssats:

 

            Nettolønn                                           kr   9.000

            - 1/12 G                                              kr  6.073

            Differanse                                          kr    2.927

 

Her vil kroner 3.759 pr månad bli eigendel til bukostnader og/eller andre behovsprøvde ytingar Siviltjenesta kan gi stønad til.

1.1.8 Spesielt om bufellesskap

Bustønad vert gjeven til gifte, sambuande med felles born, registrerte partnarar, einslege og mannskap i bufellesskap.

Med bufellesskap meiner ein to eller fleire bebuarar som deler samme bustad utanfor foreldreheimen. Som bufellesskap ser ein blant anna sambuarar utan felles born og bufellesskap av mindre fast karakter, t.d. vener som deler eit husvære.

I utgangspunktet reknar ein bukostnadene som  likt fordelte mellom alle deltakarane i bufellesskapen. Er det to personar i bufellesskapen, vert helvta av bukostnadene dekte, ved tre deltakarar dekkjer ein 1/3 av bukostnadene osb. Dersom bukostnadene for mannskapet er lågare enn det som følgjer av denne likedelingsregelen, vert det gjeve stønad for mannskapet sine faktiske bukostnader.

Det kan også gjerast unntak frå likedelingsregelen i tilfelle der eigaren av bueininga er ein del av bufellesskapen og bufellesskapen ikkje kan karakteriserast som ”nær” (familie, sambuarar). I slike tilfelle kan mannskapet krevje at beløpet i leigekontrakten skal  leggjast til grunn. Bukostnadene vil likevelbli vurderte opp mot det generelle prisnivået for bustadsmarknaden på staden.

Dersom eit mannskap opplyser at ein bufellesskap er opphøyrt (andre deltakarar har flytta ut av bufellesskapen), endrar ikkje dette utan vidare mannskapet sin status til einsleg i høve til bustønadsreglane. Kvar sak vil få ei individuell vurdering. Mannskapet må i slike tilfelle bl.a. dokumentere at flytting har skjedd, at han har økonomisk bereevne (sjå pkt. 1.1.6) til å dekkje dei auka bukostnadene med meir. Etter tilhøva vil ein også sjå på sjansane for å ”fylle opp” den ledige plassen i bufelleskapen med ny deltakar.

1.1.9 Buforhold hos nær familie

I utgangspunktet dekker ein ikkje buforhold hos nær familie, t.d. der mannskapet held fram med å bu på ”guteromet” i bustaden til foreldra sine, med tilgjenge til andre rom i bustaden. Buforholdet vert i slike tilfelle ikkje rekna som sjølvstendig.

For at buforholdet skal reknast som sjølvstendig, krevst det at buforholdet gjeld ei separat bueining i familiebustaden. I praksis inneber dette at mannskapet skal kunne ha ei eiga hushaldning i eige kjøken, og at det er ige  opphaldsrom/soverom, eventuelt ein kombinasjon av desse. I tillegg skal bueininga innehalde eige toalett/dusj.

Det krevst at teknisk etat i heimkommunen dokumenterer at buforholdet gjeld eit sjølvstendig buforhold (ved plantekningar og liknande). Slik dokumentasjon skal leggjast ved søknaden.

Dersom mannskapet ikkje vert rekna for å ha eit sjølvstendig buforhold, kan det unntaksvis gjevast stønad etter reglane om stønad på sosialt grunnlag, sjå kap. 4 bokst. B pkt. 8.

1.1.10 Høve til klage/dispensasjon

Vedtak frå Siviltenesta i sak som gjelder bustønad kan innan tre veker påklagast til departementet. Klagen skal sendast til Siviltenesta. I kap. 9 under bokst. D er det ei nærmare orientering om klagereglane.

Departementet kan dispensere frå reglane om bustønad der desse i sitt resultat verkar urimelege i det enkelte tilfellet.

1.2 Reglement for stønad til bukostnader

1.2.1 Hovudprinsipp

a. Bustønad kan gjevast til sivile vernepliktige mannskap under førstegongstenesta.

b. Bustønad kan gjevast til gifte, sambuande med felles born, registrerte partnarar, einslege og mannskap i bufellesskap. Med einslege meiner ein mannskap som har etablert eit sjølvstendig buforhold utanfor foreldreheimen, og som bur aleine. Med bufellesskap meiner ein to eller fleire bebuarar som deler same bustad utanfor foreldreheimen (jamvel sambuarar som ikkje har felles born).

c. Stønaden er behovsprøvd, og er gjenstand for skjønnsmessige vurderingar til heil, delvis eller inga dekning av faktiske bukostnader som kjem til under førstegongstenesta.

1.2.2 Kriterium for tildeling av bustønad

a. Mannskapet må bu i den bustaden som det vert søkt stønad for, og vere registrert på denne adressa ved folkeregisteret på staden. Ved tolkninga av dette regelverket legg ein  i utgangspunktet registreringsdato ved folkeregisteret til grunn. Da studentar ifølge bustedsreglane ikkje skal melde flytting til folkeregisteret, skal dei på annan måte (studentskipnad og liknande) dokumentere at dei faktisk har vore busette i bustaden.

b. Ved buforhold i foreldreheimen / hos nær familie vert normalt ikkie bustønad innvilga. Det kan gjevast stønad dersom teknisk etat i heimkommunen dokumenterer at buforholdet gjeld eit sjølvstendig buforhold. Med sjølvstendig buforhold meiner ein at mannskapet skal kunne ha iga hushaldning i eige kjøken, og at det er eige opphaldsrom/soverom, eventuelt ein kombinasjon av desse. Leilegheta/buforholdet skal innehalde eige toalett/dusj. I tilfelle der det etter ovannemde reglar ikkje kan dokumenterast eit sjølvstendig buforhold, kan det unntaksvis gjevast stønad på sosialt grunnlag.

c. Det må vere samsvar mellom mannskapet/familien sine totale utgifter og inntekter før førstegongstenesta tok til. Dette inneber at inntekter dei siste fire månadene før tenestestart må ha vore tilstrekkelege til å dekkje bukostnadene og levekostnadene elles.

d. For einslige og mannskap i bufellesskap må bforholdet ha vore skipa ikkje seinare enn fire månader før frammøtedato. For gifte, sambuarar med felles born og registrerte partnarar verte det ikkje stilt krav til butid.

e. Høgare bukostnader som følgje av flytting kort tid før (mindre enn fire månader før tenestestart) eller under førstegongstenesta. Flytteutgifter vert ikkje dekte.

f. Stønaden vert behovsprøvd opp mot sivile inntekter under tenesta, sjå pkt. 1.2.5.2 c.

g. Avdragsutsetjing på eventuelle bustadslån bør vere innvilga

h. Renter og kostnader på lån til oppussing/utbetring kan berre vurderast i dei tilfellena der arbeidet er pålagt av utleigar eller offentleg myndigheit, unntaksvis dersom arbeidet på annan måte er dokumentert påkravt. Ein gir ikkje stønad til dekning av renter og kostnader på lån nytta til oppussing/utbetring av foreldreheimen.

i. Renter og kostnader på lån til nødvendig innbu kan berre vurderast i dei tilfella der det er aktuelt med kjøp ved etablering av buforhold. Det er berre renter og kostnader på den delen av lånet som er nyttat til nødvendig innbu som vert dekte.  I denne samanhengen tenkjer ein på innkjøp som kan reknast som normalbehov for inventar og hushaldningsartiklar i ein etableringssamanheng.

j. Ein dekkjer ikkje renter/kostnader på private lån, om ikkje det aktuelle lånet og lånekostnadene er innmelde til og godkjende av likningsmyndigheitene.

k. Bukostnadene vert delte likt med alle andre i bufelleskapen (inkludert sambuarar uten felles born). Er dei faktiske bukostnadene lågare enn denne likefordelinga tilseier, llegg ein dei faktiske bukostnadene til grunn for tildeling av stønad.

Der eigaren av bueininga sjølv er ein del av bufellesskapen og bufellesskapen ikkje kan karakteriserast som ”nær” (familie, sambuarar), kan sjølvstendig husleigekontrakt leggjast til grunn.

Bufellesskap som vert oppløyst etter innkalling til førstegongstenesta endrar ikkje utan vidare mannskapet sin status til einsleg i høve til bustønadsreglane. Kvar sak får ei individuell vurdering.

1.2.3 Stønadsgrunnlag

Faktiske bukostnader omfattar:

- husleige, eventuelt garasjeleige dersom denne er ein integrert del av husleiga

- avgift til kabel-tv, dersom denne er en integrert del av husleiega

- renter og kostnader (inkludert eventuell gjeldsforsikring) på bustadslån

- renter og kostnader (inkludert eventuell gjeldsforsikring) på lån til innbu og oppussing/restaurering

- straum og brenselsutgifter

- kommunale avgifter

- premie på bustad- og innbuforsikring

- abonnementsavgift for ordinær stasjonær telefon, eventuelt ISDN-basis abonnement

- NRK-lisens

1.2.4 Krav til dokumentasjon

1.2.4.1 Generelt

Mannskapet må dokumentere alle forhold som har tyding for søknaden, sjå dei følgjande punkta.

Siviltjenesta kan be om annan eller utfyllande dokumentasjon, avhengig av omstenda i saka.

1.2.4.2 Nødvendige opplysningar om eigar-/leigeforholdet:

- tinglyst skøyte/kjøpekontrakt for bustaden som dokumentasjon på kjøpesum/innskott

- husleigekontrakt eller annan gyldig dokumentasjon på leigeforholdet, og namn, adresse, telefonnummer og kontonummer til utleigaren

- stadfesta kopi for betalt husleige for dei siste fire heile månadene før tenestestart (gjeld berre einslege og mannskap i bufellesskap). Gifte, sambuarar med felles born og registrerte partnarar må framvise sist betalte husleige før tenestestart. Husleigebetaling kan krevjast sannsynliggjort gjennom kontoutskrift ol.

- dei andre faktiske bukostnadene, sjå pkt. 1.2.3, må dokumenterast med siste betalte originale kvitteringar, eventuelt med stadfesta kopiar. Straumutgifter vert dekte etter rekning. For stønad til brensel, sjå pkt. 1.2.5.1c.

I samband med lån til kjøp av innbu må dokumentasjon for utgiftene til innbukjøp og grunnane til kjøpa leggjast fram. I den grad dokumentasjon for utgiftene ikkje kan skaffast, må mannskapet setje opp ei eigenerklæring der tidspunkt for kjøpa, formålet med dei, beløpa og kjøpsstadene går fram.

Ved lån til oppussing/utbetring, må dokumentasjon for utgiftene og behova for desse leggjast fram.

1.2.4.3 Opplysningar frå låneinstitusjon:

- lånenummer, utbetalingsdato

- formålet med lånet

- opphaveleg lånesum og saldo pr. i dag

- stadfesting for at avdragsutsetteling under tenesta er innvilga

- oppgåve over renteutgifter og kostnader (inkludert eventuell gjeldsforsikring) som kjem til under førstegongstenesta

- ved refinansiering må det liggje føre dokumentasjon for dato for refinansiering og med kva for beløp.

1.2.4.4 Opplysningar om inntektsforhold:

- stadfesta kopi av sjølvmeldinga for siste år, eventuelt utskrift av likninga for mannskapet/ektefelle/sambuer med felles born/registrert partnar

- lønnsslippar dei siste fire månadene før tenesta (eventuelt opplysningar om offentlege ytingar som kjem i staden for arbeidsinntekter), og/eller utbetalingsslipp siste semester frå Statens lånekasse. Studentar må i tillegg leggje fram stadfesting for skolegang.

- stadfesting frå arbeidsgjevaren om det vert gjeve lønn/ytingar under førstegongstenesta.

- dokumentasjon på andre ytingar som vert mottekne under tenesta (jamvel kapitalinntekter)

- dersom søkjaren er gift/sambuande med felles born/registrert partnar må same lønnsdokumentasjon etc. frå ektefelle/sambuar/partnar leggjast fram. Dersom ektefelle/partnar/sambuarr ikkje er i inntektsgjevande arbeid, må stadfesting frå sosial-/trygde- og/eller arbeidskontor liggje føre, eventuelt stadfesting for studium/skolegang.

1.2.4.5 Opplysningar frå folkeregisteret med meir :

- bustadsbevis for husstanden

For dokumentasjon av studentbustad, sjå pkt. 1.2.2 a.

Dersom mannskapet fortel at han bur aleine, krevst i tillegg stadfesting for dette av nyare dato frå utleigar eller liknande.

1.2.4.6 Søknad

Søknad om dekning av bukostnader bør fremjast innan èin månad etter tenestestart.

Søknad vert skriven på standard søknadsskjema utarbeidd til dette formålet. Mannskapet skal i søknaden gjere greie for sin eigen og familien sin økonomiske situasjon før og under førstegongstenesta. Mannskapet må gi ei dekkande utgreiing om buforholdet og stadfesta om delar av bustaden vert leigd ut eller kan leigast ut, og/eller om det vert mottekne offentleg bustønad eller andre stønader frå det offentlege.

Mannskapet skal i søknadsskjemaet underskrive ei eigenerklæring, der bl. a følgjande forhold går fram:

- at alle oppgjevne opplysningar er riktige og fullstendige

- at alle inntekter, også offentlege ytingar/stønader er oppførte

- at mannskapet pliktar å melde frå om alle endringar i dei økonomiske tilhøva

- at mannskapet stiller seg villig til å la dei oppgjevne opplysningane bli kontrollerte av offentleg myndigheit

- at uriktige eller tilbakehaldne opplysningar kan føre til straffansvar og/eller krav om tilbakebetaling av for mykje utbetalt stønad.

1.2.5 Vurdering

1.2.5.1 Generelt

Under føresetnad av at dokumentasjonen tilfredsstiller ovannemnde krav, skal følgjande vurdering leggjast til grunn:

a. Det må vere samsvar mellom tidspunkt for låneopptak, opphaveleg lånebeløp og kjøp av bustad, innbu og/eller materiell i samband med oppussing/restaurering. Der utgiftene til bustadsformål er lågare enn opphaveleg lånebeløp, vert bustønaden høvesvis redusert.

b. Renter og kostnader som normalt vert lagde til byggjelånkonto vert ikkje dekte.

c. Stønad til brenselsutgifter inngår i bustønaden med like store beløp kvar månad. Det vert teke omsyn til kor mange fyringsmånader som fell inn under tenestetida.

d. Bukostnadene vert vurderte opp mot det generelle prisnivået for bustadmarknaden på staden.

e. Ein overtar ikkje økonomiske skyldnader som nokon frivillig har påtatt seg på vegner av mannskapet før førstegongstenesta tok til.

1.2.5.2 Den økonomiske situasjonen

a. Offentleg bustønad og leigeinntekter vert trekte direkte frå dei faktiske bukostnadene.

b. Ein legg vekt på om dei utgiftene mannskapet (familien) har pådratt seg står i forhold til inntektene i det sivile liv.

c. Stønaden vert behovsprøvd mot mannskapet/familien sine nettoinntekter (inkludert trygdeytingar og økonomisk sosialhjelp og liknande) under tenesta.  Desse inntektene skal normalt verte brukte til å dekkje bukostnadene.  Som hovudregel skal ein likevel sjå bort frå 1/3 av nettoinntekta, eller minimum  grunnbeløpet i Folketrygda (1 G = 1/12 G pr månad) som skal kunne disponerast til andre nødvendige utgifter.  Inntekter som overstige 1/3 av nettoinntektene, eventuelt 1/12 G, går til frådrag i bustønaden for den aktuelle månaden.  Eventuell differanse mellom den resterande delen av nettoinntekta og bukostnadene kan dekkjast som boutønad.

 

Tenestetillegg, forsørgjartillegg, barnetrygd, feriepengar, eingongsstønad ved fødsel, grunn- og hjelpestønad vert ikkje omfatta ikke av behovsprøvinga, og skal stå urørte.

 

I spesielle tilfeller kan mannskapet/familien ha behov for å disponere ein større del av nettoinntekta til andre nødvendige utgifter. Dersom desse utgiftene er større enn 1/3 av nettoinntekta eller grunnbeløpet som vist ovanfor, kan det vurderast å la mannskapet/familien behalde ein større del av nettoinntekta, dersom behovet er synleggjort ved ei regnskapsoversikt. Alle forhold må dokumenterast.

1.2.6 Berekning av bustønad

a. Bustønaden vert utrekna for gjennomsnittleg månadsbeløp. Ein månad er lik 30 dagar.

b. Bustønaden vert også berekna for reisedagar til/frå førstegongstenesta.

1.2.7 Utbetaling

a. Bustønaden vert utbetalt til mannskapet på forskot, og minst èin gang pr. månad. Dersom den normale utbetalingsdatoen fell på ein helgedag, vert bustønaden utbetalt siste arbeidsdagen før. Ved utbetaling for kortare tid enn èin månad vert godtgjøringa pr. dag sett til 1/30 av månadsbeløpet.

b. Bustønadenvert ikkje utbetalt dersom mannskapet vert dimitterte i løpet av dei fire første dagane etter tjenestestart.

c. Bustønaden vert utbetalt i èin månad etter dimisjon for mannskap som har tenestegjort halvparten eller meir av pålagd tenestetid som sivil vernepliktig. Kravet til avtent teneste gjeld ikkje for mannskap som dimitterer før fullført teneste på grunn av varig nedsett helse- og sosialprofil. Regelen gjeld ikkje for mannskap som er utskrive til tre månedars teneste eller mindre.

d. Ved dødsfall vert bustønad utbetalt i èin månad etter dødsfallet.

e. Ved ulovlig (rettsstridig) fråvær frå tenesta ut over sju dagar (168 timar) vert utbetalinga av bustønaden stogga for den etterfølgjande delen av fråværet.

1.2.8 Høve til klage/dispensasjon frå regelverket

a. Søknad om bustønad vert avgjord av Siviltjenesta, med høve til klage  til Justisdepartementet etter dei alminnelege reglane i forvaltningslova.

b. Justisdepartementet kan dispensere frå føresegnene om bustønad i tilfelle der desse i sitt resultat verkar urimelege i det enkelte tilfellet. Departementet kan bestemme at Siviltenesta også skal ha slik myndigheit.

2. Stønad til tannbehandling

Se kap. 5 bokst. B.

3. Forsikringsstønader

Etter søknad kan mannskapet gis stønad til dekning av livsforsikring, pensjonsforsikring, ulykkesforsikring, skadeforsikring og ansvarsforsikring. Stønad kan også gis til dekning av risikopremie for livs-/pensjons- og/ eller premie på ulykkesforsikring for mannskapets ektefelle og barn, samt til samboer der paret forsørger felles barn og til registrerte partnere.

Ved livs- og pensjonsforsikring dekkes kun risikopremie. Det gis ikke stønad til dekning av premie på skadeforsikring for kjøretøy- reise-, ferie- og fritidsforsikring.

Forsikringen må være tegnet senest fire måneder før frammøtedato.

Stønaden vurderes opp mot sivile inntekter under tjenesten (behovsprøving).

3.1 De enkelte forsikringstypene

a. Livsforsikring og pensjonsforsikring.

Ved livsforsikring og pensjonsforsikring skal det fra forsikringsselskapets side være innvilget utsettelse med betaling av sparedel mot at risikopremie betales under førstegangstjenesten.

Etter søknad kan risikopremie bli dekket som stønad.

b. Ulykkesforsikring.

Stønad kan innvilges til dekning av premien i forbindelse med personforsikring som gjelder døds-/invaliditetsrisiko.

c. Skadeforsikring.

Det gis ikke stønad til dekning av premie på skadeforsikring for kjøretøy-, reise-, ferie- og fritidsforsikring.

Skadeforsikring kan dekkes i de tilfeller hvor mannskapet har utstyr/verktøy i forbindelse med ansettelsesvilkår i hovedfunksjon. Dette gjelder kun i de tilfeller hvor långiver har satt som lånebetingelse av utstyret/verktøyet skal være skadeforsikret, og långiver har salgspant i utstyret/verktøyet.

Eventuell dekning av skadeforsikring for selvstendig næringsdrivende vurderes etter reglene i kap. 4 bokst. B pkt. 7.

d. Ansvarsforsikring.

Stønad kan innvilges til dekning av premie på ansvarsforsikring for selvstendig næringsdrivende. Ved ansvarsforsikring er det kun tale om forsikring som gjelder ansvar som mannskapet i sin virksomhet som selvstendig næringsdrivende kan bli stilt overfor ved uhell som har tilknytning til det arbeidet han utfører.

3.2 Vilkår for innvilgelse

Følgende grunnvilkår gjelder for innvilgelse av stønad:

- forsikringen må være tegnet senest 4 måneder før frammøtedato. Forsikring for barn, eller der barn er inkludert i familiens forsikring, er unntatt fra 4-måneders regelen utgiftene som mannskapet/familien har pådratt seg må stå i forhold til inntektene i det sivile liv

- mannskapet må være berettiget til stønad ut fra den behovsprøvingen som foretas, se pkt. 3.4.

3.3 Krav til dokumentasjon

Søknad om stønad skal inneholde følgende dokumentasjon:

- kopi av forsikringskontrakt

- opplysninger om betalingsbetingelser under tjenesten

- bekreftelse på at utsettelse med sparedel på eventuell livs- eller pensjonsforsikring under tjenesten er innvilget

- siste fire måneders lønnsslipper før frammøtedato, eventuelt opplysninger om offentlige ytelser som kommer i stedet for arbeidsinntekt (inkludert studielån/stipend)

- bekreftet kopi av siste års selvangivelse eller ligningsattest

- opplysninger om sivil lønn under tjenesten, eventuelt andre ytelser som mannskapet mottar under tjenesten.

Hvis mannskapet er gift/samboende med felles barn/registrert partner må også lønnsdokumentasjon med mer og bekreftet kopi av siste års selvangivelse eller ligningsattest fra ektefelle, samboer eller partner fremlegges. Dersom ektefelle/partner/samboer ikke er i inntektsgivende arbeid, må bekreftelse fra sosial- / trygde- og/ eller arbeidskontor foreligge, eventuelt bekreftelse på studier/skolegang.

Med søknaden skal det følge undertegnet egenerklæring. Egenerklæringen skal ha tilsvarende innhold som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.6.

3.4 Behovsprøving

Stønaden vurderes opp mot sivile inntekter som mannskapet/familien har under tjenesten (behovsprøving). Inntekter over et visst nivå går til fradrag i eventuell stønad. Behovsprøvingen er tilsvarende som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.1.7 og 1.2.5.2 c.

Dersom mannskapet også har søkt om stønad til dekning av boutgifter, og bostønaden er redusert på grunn av mannskapets/familiens inntekter, skal søknad om stønad etter dette avsnittet ikke behovsprøves opp mot sivile inntekter under tjenesten.

3.5 Utbetaling

Stønaden utbetales til mannskapet forskuddsvis, og minst èn gang pr. måned.

Under ulovlig fravær fra tjenesten utover 7 dager (168 timer), stanses utbetaling av løpende stønad for den etterfølgende delen av fraværstiden.

3.6 Klageadgang

Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

3.8 Andre forsikringer

Premie på bolig- og innboforsikring dekkes gjennom reglene for bostønad, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.

4. Sosialt lån

I situasjoner som krever rask løsning, kan mannskapet innvilges lån fra Siviltjenesten.

Stønaden vurderes opp mot sivile inntekter under tjenesten (behovsprøving), og er gjenstand for skjønnsmessig vurdering.

Lånets størrelse vurderes i forhold til muligheten for tilbakebetaling, og bør ikke overstige den til enhver tid opptjente dimisjonsgodtgjøring.

Lånet forutsettes tilbakebetalt kontant eller ved trekk i tjenestetillegg/dimisjonsgodtgjøring.

4.1 Kriterier for tildeling av lån

Sosialt lån kan innvilges til mannskap når det er påkrevet av sosiale hensyn i situasjoner som krever en rask økonomisk løsning.

Lån kan herunder innvilges til foreløpig hjelp fram til avgjørelse på søknad om dekning av en stønad foreligger.

Før lån innvilges, skal muligheten for å inngå avtale med kreditor om utsettelse med betaling, eventuelt andre ordninger, være vurdert. Siviltjenesten kan bidra i dette arbeidet.

4.2 Lånets størrelse/tilbakebetaling

Lånets størrelse vurderes i forhold til muligheten for tilbakebetaling, dvs. den tjeneste som mannskapet står til rest med og den forpliktelse som forutsettes dekket. Lånet bør ikke overstige den til enhver tid opptjente dimisjonsgodtgjøring.

Lånet forutsettes tilbakebetalt kontant eller ved trekk i tjenestetillegg/dimisjonsgodtgjøring. Trekk skal ikke overstige 50% av tjenestetillegg/dimisjonsgodtgjøring.

4.3 Søknaden – krav til dokumentasjon

Søknad om sosialt lån skal være vedlagt regning/inkassokrav eller annen dokumentasjon på utestående fordring hvor betalingsfristen er nær forestående.

Det må videre framlegges en oversikt over utgifter/inntekter under tjenesten.

Mannskapet skal avgi skriftlig erklæring om at han er villig til trekk i tjenestetillegg/ dimisjonsgodtgjøring.

4.4 Vurdering

Stønaden behovsprøves og er gjenstand for skjønnsmessig vurdering.

4.5 Klageadgang

Vedtak om sosialt lån treffes av Siviltjenesten. Avgjørelsen kan innen 3 uker påklages til departementet.

Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

5. Stønad til dekning av gjeldsrenter og omkostninger på lån til nødvendig utstyr/verktøy i forbindelse med arbeid i hovedfunksjon

Et mannskap kan etter søknad få dekket renter og omkostninger på lån som er opptatt til nødvendig utstyr/verktøy i forbindelse med arbeid i hovedfunksjon.

Lånet må være opptatt senest fire måneder før tjenestestart.

Stønad ytes inntil et fastsatt maksimalbeløp pr. måned, se kap. 10 vedlegg 1.

Stønaden vurderes opp mot sivile inntekter under tjenesten ( behovsprøving).

5.1 Kriterier

a. Utstyret/verktøyet må være helt nødvendig for utførelsen av selve arbeidet. Arbeidsgiver skal bekrefte at utstyret er en del av ansettelsesvilkårene, eller på annen måte dokumentere at utstyret er helt nødvendig for utførelsen av selve arbeidet.

Bruk av bil i forbindelse med bistilling og ved beredskap/hjemmevaktordninger gir normalt ikke grunnlag for å vurdere bil som yrkesnødvendighet.

Der offentlig kommunikasjon mellom bopel og arbeidssted overhodet ikke kan benyttes, kan eget kjøretøy anses som yrkesnødvendig utstyr.

b. Det er en forutsetning for dekning at mannskapet skal tilbake til samme/tilsvarende arbeid etter endt tjeneste, med samme behov for utstyr.

c. Lånet må være tatt opp senest fire måneder før tjenestestart.

d. Det dekkes ikke renter/omkostninger på private lån, med mindre det aktuelle lånet og lånekostnadene er innmeldt til og godkjent av ligningsmyndighetene.

e. Avdragsutsettelse må være innvilget.

f. Det gis ikke stønad til dekning av leasing/leieutgifter.

g. Ved kjøretøy: mannskapet må stå oppført enten som hoved- eller medeier i vognkortet.

h. Stønad ytes inntil et fastsatt maksimalbeløp pr. måned (punktene 3, 5 og 6 sett under ett), se kap. 10 vedlegg 1. Siviltjenesten kan i særlige tilfelle dispensere fra denne beløpsgrensen.

5.2 Krav til dokumentasjon

a. Dokumentasjon fra låneinstitusjon og lignende

Dokumentasjonskravene fra låneinstitusjon og lignende er tilsvarende som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.3.

b. Dokumentasjon fra arbeidsgiver

Arbeidsgiver skal bekrefte tidspunkt for ansettelse av mannskapet, og at eget utstyr er en del av ansettelsesvilkårene/helt nødvendig for utførelsen av selve arbeidet. Arbeidsgiver skal videre redegjøre for omfanget av, og i hvilken sammenheng utstyret har vært benyttet i arbeidsforholdet, samt den daglige arbeidstiden for mannskapet.

Arbeidsgiver skal også bekrefte at mannskapet skal tilbake til samme/tilsvarende arbeid etter endt tjeneste, og at nødvendig utstyr/verktøy som søknaden omfatter, fortsatt vil bli benyttet i yrkessammenheng.

Det skal framlegges en oversikt over utbetalt kilometergodtgjørelse/verktøygodtgjørelse, bekreftet av regnskapsfører, revisor eller ligningsmyndighetene.

c. Dokumentasjon på inntektsforhold med mer

Dokumentasjonskravene er tilsvarende som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4. 4.

d. Dokumentasjon for utstyr med mer

Det skal legges fram kopi av kjøpekontrakt og vognkort for kjøretøy, eventuelt kvitteringer for annet anskaffet utstyr.

e. Egenerklæring

Med søknaden skal det følge undertegnet egenerklæring. Erklæringen skal ha tilsvarende innhold som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.6.

5.3 Vurdering

Stønaden vurderes opp mot sivile inntekter under tjenesten (behovsprøving), og er gjenstand for skjønnsmessig vurdering til hel, delvis eller ingen dekning av gjeldsrenter og omkostninger som påløper under førstegangstjenesten.

Behovsprøvingen er tilsvarende som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.1.7 og 1.2.5.2.c. Dersom mannskapet også har søkt om stønad til dekning av boutgifter, og bostønaden er redusert på grunn av inntektsforhold, skal søknad om stønad etter dette avsnittet ikke behovsprøves opp mot sivile inntekter under tjenesten.

Ved vurdering av behov for bruk av utstyr i yrkessammenheng legges det vekt på størrelsen av den utbetalte kjøregodtgjørelsen/verktøygodtgjørelsen, sett i forhold til det tidsrommet ytelsen er gitt.

5.4 Utbetaling

Stønaden utbetales til mannskapet forskuddsvis, og minst èn gang pr. måned.

Under ulovlig fravær fra tjenesten utover 7 dager (168 timer), stanses utbetaling av løpende stønader for den etterfølgende delen av fraværstiden.

5.5 Klageadgang

Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

6. Stønad til dekning av gjeldsrenter og omkostninger på lån opptatt til studier

Et mannskap kan etter søknad få dekket renter og omkostninger på lån opptatt til studier (studielån).

Ordningen gjelder også for lån i Statens lånekasse for utdanning når mannskapet ikke oppfyller lånekassens krav om 90 dagers tjeneste.

Stønad ytes inntil et fastsatt maksimalbeløp pr. måned, se kap. 10 vedlegg 1.

Stønaden vurderes opp mot sivile inntekter under tjenesten (behovsprøving).

6.1 Kriterier

a. Lånet må ikke være tatt opp senere enn fire måneder før frammøtedato.

b. Avdragsutsettelse må være innvilget.

c. Lånet må være tatt opp i forbindelse med studier og skolegang, og studiene som er foretatt må ha vært yrkesrettede, eller danne grunnlag for yrkesrettet videreutdanning.

d. Det dekkes ikke renter/omkostninger på private lån, med mindre det aktuelle lånet og lånekostnadene er innmeldt til og godkjent av ligningsmyndighetene.

e. Stønad innvilges inntil et fastsatt maksimalbeløp pr. tjenestegjørende måned (punktene 3, 5 og 6 sett under ett), se kap. 10 vedlegg 1. Siviltjenesten kan i særlige tilfelle dispensere fra denne beløpsgrensen. Stønad til dekning av renter og omkostninger på lån i Statens lånekasse for utdanning dekkes uavhengig av maksimumsgrensen.

6.2 Krav til dokumentasjon

a. Dokumentasjon fra låneinstitusjon og tilsvarende

Dokumentasjonskravene er tilsvarende som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.3.

b. Dokumentasjon på inntektsforhold med mer

Dokumentasjonskravene er tilsvarende som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.4.

c. Dokumentasjon fra studieinstansen

Det må framlegges studiebekreftelse/vitnemål som dokumenterer tidsrommet mannskapet var elev ved skolen/institusjonen.

Dersom søknaden gjelder lån i Statens lånekasse for utdanning skal følgende dokumentasjon framlegges:

- opplysninger om eventuelle lån/stipend fra Statens lånekasse,

- lånebeløp/størrelsen på utbetalt stipend,

- tidspunkt for låneopptak/utbetaling av stipend.

d. Egenerklæring

Med søknaden skal det følge en undertegnet egenerklæring. Erklæringen skal ha tilsvarende innhold som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.6.

6.3 Vurdering

Stønaden vurderes opp mot sivile inntekter som mannskapet/familien har under tjenesten (behovsprøving), og er gjenstand for skjønnsmessig vurdering til hel, delvis eller ingen dekning av gjeldsrenter og omkostninger som påløper under førstegangstjenesten. Behovsprøvingen er tilsvarende som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.1.7 og 1.2.5.2.c.

Dersom mannskapet også har søkt om stønad til dekning av boutgifter, og bostønaden er redusert på grunn av inntektsforhold, skal søknad om stønad etter dette avsnittet ikke behovsprøves opp mot sivile inntekter under tjenesten.

Det overtas ikke økonomiske forpliktelser som foreldre/andre frivillig har påtatt seg på vegne av mannskapet før førstegangstjenesten tok til.

6.4 Utbetaling

Stønaden utbetales til mannskapet forskuddsvis, og minst èn gang pr. måned.

Under ulovlig fravær fra tjenesten utover 7 dager (168 timer), stanses utbetaling av løpende stønader for den etterfølgende delen av fraværstiden.

6.5 Klageadgang

Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

7. Stønad til selvstendig næringsdrivende

Mannskap som er selvstendig næringsdrivende skal i utgangspunktet vurderes ut fra forskjellige støttetiltak som kan avhjelpe deres situasjon (utsettelse med tjenesten, tjeneste nær hjemstedet og lignende). Dersom disse støttetiltakene ikke er tilstrekkelige, kan stønad vurderes.

Som selvstendig næringsdrivende skal mannskapet selv legge forholdene til rette, slik at virksomheten blir minst mulig skadelidende under førstegangstjenesten.

Siviltjenesten overtar ikke det økonomiske ansvaret eller dekker underskudd for selvstendig næringsdrivende under tjenesten.

Dersom den næringsdrivende får økonomiske vanskeligheter og blir skadelidende over lengre tid, kan stønad vurderes til dekning av nødvendige faste kostnader/vikarkostnader.

7.1 Definisjoner

Som næringsdrivende regnes den som før frammøte til tjeneste har etablert egen næringsvirksomhet som hovedfunksjon. Virksomheten må være etablert minst fire måneder før frammøte.

7.2 Utgangspunkt

Det overtas ikke økonomisk ansvar eller dekkes underskudd for selvstendig næringsdrivende under førstegangstjenesten.

Det forventes at mannskap som i forbindelse med egen næringsvirksomhet har fiskebåt, anleggsmaskiner eller lignende sørger for å holde disse i drift (f.eks ved utleie), slik at utgifter som har tilknytning til næringsvirksomheten blir dekket. Det samme prinsippet gjelder for gårdsdrift. Utgifter/gjeld i forbindelse med gårdsdrift, herunder utgifter til avløserhjelp, skal dekkes av inntekter av gårdsdriften.

7.3 Tilfeller der stønad kan vurderes

I tilfeller der den næringsdrivende får økonomiske vanskeligheter og blir skadelidende over lengre tid, kan stønad vurderes.

Dersom virksomheten stilles i bero under tjenesten, kan stønad vurderes til dekning av nødvendige faste kostnader, slik at virksomheten kan gjenopptas etter endt tjeneste.

Jordbruk vil ikke kunne sees som nedlagt virksomhet.

Dersom skadene blir minst ved å opprettholde virksomheten under tjenesten, kan stønad vurderes til dekning av den delen av vikarkostnaden som ikke dekkes av overskuddet i virksomheten. Ved innleie av vikar skal den avtalte vikarkostnaden være i samsvar med tariff/markedslønn.

Det gis ikke stønad til dekning av avdrag på næringslån.

Det tas ikke hensyn til tapt arbeidsinntekt for mannskapet.

Mannskap som søker om stønad, får sin sak behandlet etterskuddsvis for 3 måneder av gangen.

7.4 Krav til dokumentasjon

Følgende dokumentasjon skal følge søknaden:

a. en redegjøregjørelse for mannskapets økonomiske situasjon under avtjening av førstegangstjenesten, og en begrunnelse for hvorfor han selv ikke er i stand til å ivareta de økonomiske forholdene som angår næringsvirksomheten

b. attestert kopi av siste års næringsoppgave, egen selvangivelse, firmaattest og oppdatert resultatregnskap bekreftet av regnskapsfører/revisor

c. perioderegnskap for den perioden det søkes for og tilsvarende periode året før

d. arbeidsavtale ved innleie av vikar

e. dokumentasjon på de utgiftene som søkes dekket

f. fra jordbrukere skal det foreligge uttalelse fra jordstyret, med opplysninger om gårdsbruket, driftsform, omfang og muligheter for avløserordning

g. undertegnet egenerklæring. Egenerklæringen skal ha tilsvarende innhold som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.6.

7.5 Vurdering

Ut fra de opplysningene som foreligger, foretas det en skjønnsmessig vurdering av søknaden.

7.6 Utbetaling

Utbetaling finner sted slik Siviltjenesten bestemmer i hvert enkelt tilfelle.

Under ulovlig fravær fra tjenesten utover 7 dager (168 timer), stanses utbetaling av stønad for den etterfølgende delen av fraværstiden.

7.7 Klageadgang

Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

8. Stønad på sosialt grunnlag

Mannskap som avtjener førstegangstjeneste kan, vurdert ut fra en total livssituasjon, få stønad på sosialt grunnlag i tilfeller hvor andre stønadsordninger ikke fanger opp den enkeltes behov.

Det må foreligge en økonomisk situasjon som ikke kan løses/bedres på annen måte enn med økonomisk sosialhjelp.

Det kan gis stønad til livsopphold i inntil 14 dager for mannskap som dimitterer av medisinske eller sosiale grunner. Ordningen gjelder mannskap som har tjenestegjort i minst èn måned.

8.1 Hovedprinsipper

Mannskap som avtjener førstegangstjeneste kan få stønad på sosialt grunnlag i tilfeller hvor andre stønadsordninger ikke fanger opp den enkeltes behov.

Med stønad på sosialt grunnlag menes økonomisk hjelp til det enkelte mannskap, vurdert ut fra en total livssituasjon, der økonomi, familieforhold og arbeidssituasjon forårsaker en urimelig belastning for mannskapet under avtjening av førstegangstjenesten.

Det kan også ytes stønad til livsopphold i inntil 14 dager for mannskap som dimitterer av medisinske eller sosiale grunner. Ordningen gjelder bare for mannskap som har tjenestegjort i minst èn måned.

8.2 Kriterier for tildeling av stønad

Det er et vilkår for tildeling at stønad ikke kan vurderes/avgjøres etter andre bestemmelser i kap. 4.

Det må foreligge en økonomisk situasjon som ikke kan løses/bedres på annen måte enn med økonomisk sosialhjelp.

8.3 Krav til dokumentasjon

Følgende dokumentasjon skal framlegges ved søknad om stønad på sosialt grunnlag:

- kvitteringer og andre dokumentasjoner som kan bekrefte og understøtte saken

- redegjørelse for mannskapets økonomiske situasjon og de særlige forhold som måtte

foreligge i saken

- bekreftet kopi av siste års selvangivelse eller ligningsutskrift for mannskapet og ektefelle/samboer/registrert partner

- siste fire lønnsslipper før frammøtedato

- bekreftelse på lønn/ytelser (inkludert trygdeytelser/ sosialhjelp/studielån) under førstegangstjenesten for mannskapet, ektefelle/samboer/registrert partner.

Ved lån skal i tillegg følgende informasjon vedlegges søknaden:

- lånenummer

- utbetalingsdato

- formålet med lånet

- opprinnelig lånebeløp og saldo pr. i dag

- bekreftelse på at avdragsutsettelse under tjenesten er innvilget

- oppgave over renteutgifter og omkostninger (inkludert eventuell gjeldsforsikring) som

påløper under tjenesteperioden

- ved refinansiering må det foreligge redegjørelse for dato (er) for refinansiering og med hvilket beløp.

Med søknaden skal det følge en undertegnet egenerklæring. Erklæringen skal ha tilsvarende innhold som ved stønad til dekning av boutgifter, se kap. 4 bokst. B pkt. 1.2.4.6.

8.4 Vurdering

Under forutsetning av at dokumentasjonen bekrefter faktiske forhold kan stønad vurderes.

Stønad vurderes ut fra den totaløkonomiske situasjonen (behovsprøving).

Søkerens og andre berørte parters inntekter/ytelser legges til grunn ved den helhetlige vurderingen.  Barnetrygd og feriepenger skal stå uberørt.

Søkerens og andre berørte parters inntekter/ytelser, kontantstøtte og barnetrygd legges til grunn ved den helhetlige vurderingen. Nettoinntekt som omfatter feriepenger skal stå uberørt.

Stønader/tillegg fra Siviltjenesten tas med i totalvurderingen, men tjenestetillegget skal stå uberørt.

Andre utgifter som påløper under førstegangstjenesten og som ikke dekkes av Siviltjenesten, skal tas med i vurderingen.

8.5 Utbetaling

Stønad utbetales slik Siviltjenesten bestemmer i hvert enkelt tilfelle.

Under ulovlig fravær fra tjenesten utover 7 dager (168 timer), stanses utbetaling av sosial stønad for den etterfølgende delen av fraværstiden.

8.6 Klageadgang

Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

9. Stønad til briller/linser

Et mannskap kan etter søknad gis stønad til dekning av briller/linser som førstegangsanskaffelse, eller til fornyelse av brilleglass/linser. 

Det er en forutsetning for stønad at det foreligger et klart behov for briller/ linser, se oppsatte grenseverdier for synsstyrke.

Stønad gis for glass i rimeligste prisklasse med enkel innfatning. Prisen på selve brilleinnfatningen og arbeidet bør ikke overskride kr. 1.500,-. Linser dekkes opp til tilsvarende totalpris for briller.

Briller/linser må ikke bestilles før Siviltjenesten har samtykket i anskaffelsen.

9.1 Allmenne krav

Det ytes normalt ikke refusjon til nyanskaffelse av briller/linser, dersom det er mindre enn 3 måneder igjen av tjenesten. Refusjon kan likevel ytes ved kortere gjenstående tidsrom i helt spesielle tilfelle. Erklæring fra øyelege er da nødvendig.

9.2 Førstegangsanskaffelse av briller/linser

Mannskap med korrigerbar refraksjonsfeil kan under førstegangstjenesten få stønad til kjøp av briller/linser. Betingelsen for dette er at refraksjonsfeilen nedsetter tjenestedyktigheten i betydelig grad, og at mannskapet ikke hadde briller/linser ved innkallingen.

Det må foreligge et klart behov for briller/linser. Dette innebærer at mannskapet må trenge minst 1 dioptri sfærisk korreksjon og/eller 0,75 dioptrier cylinderkorreksjon. Dersom spesielle forhold tilsier det, kan det fravikes fra disse dioptrigrensene. Erklæring fra øyelege er da nødvendig.

9.3 Fornyelse av briller/linser

Mannskap som bruker briller/linser, og hvor synsstyrken forandrer seg i betydelig grad (dvs. minst 1 dioptri sfærisk korreksjon og/eller minst 0,75 dioptrier cylinderkorreksjon), slik at nye brilleglass/linser er nødvendige for å opprettholde tjenestedyktigheten, kan under førstegangstjenesten gis stønad til nye brilleglass/linser.

9.4 Prosedyrer

Briller, brilleglass, innfatning eller linser må ikke bestilles før administrasjonen har samtykket i anskaffelsen.

Søknad om stønad til briller/linser skal være vedlagt erklæring fra optiker, med opplysninger om synsstyrke med og uten korreksjon, samt brillestyrke. Erklæringen skal være spesifisert med hensyn til pris på innfatning (inkludert arbeid) og glass.

9.5 Stønadsbeløp

Stønad gis for glass i rimeligste prisklasse. Det refunderes bare utgifter til ufarget glass uten antirefleksbehandling.

Ved førstegangsanskaffelse dekkes i tillegg enkel innfatning. Prisen på brilleinnfatning inkludert arbeid bør ikke overskride kr. 1.500,-. Linser dekkes opp til tilsvarende totalpris for briller.

I tillegg dekkes utgifter til synstest.

9.6 Klageadgang

Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

9.7 Erstatning for ødelagte briller/kontaktlinser

Se neste avsnitt pkt. 10.5

10. Billighetserstatning for tapte/skadde eiendeler

Mannskapet er selv ansvarlig for skader på eller tap av private eiendeler. Forsikring er et privat anliggende.

Rent unntaksvis kan det gis billighetserstatning for skader/tap på personlige eiendeler som mannskapet har bruk for i tjenesten. Skaden/tapet må ha skjedd under tjenestegjøring (ikke i fritiden), og mannskapet må ikke kunne bebreides for skaden/tapet.

Erstatning gis inntil et fastsatt beløp, se kap. 10 vedlegg 1.

10.1 Utgangspunkt – eget ansvar for tap/skade på private eiendeler

Mannskapene kan på eget ansvar oppbevare private eiendeler som fotografiapparater, radioer, stereoanlegg, musikkinstrumenter og annet på innkvarteringsstedet eller medbringe slike effekter på reiser. I utgangspunktet gis det ikke erstatning fra staten dersom det oppstår skade på eller tap av disse eiendelene.

10.2 Tilfeller der det kan gis erstatning

Rent unntaksvis kan det gis billighetserstatning for private eiendeler som mannskapet har bruk for i tjenesten, og som skades eller tapes under tjenestegjøring.

Private eiendeler som mannskapet har bruk for i tjenesten vil ordinært være briller, klær og sko. Dersom mannskapet blir enig med oppdragsgiver om å bruke andre private eiendeler må oppdragsgiver tegne forsikring og henvise til et sted der utstyret kan låses inn. Siviltjenesten har således intet økonomisk ansvar for slikt utstyr.

Inntreffer skaden/tapet på fritiden, gis det ikke erstatning etter disse reglene.

Skaden/tapet må ha skjedd ved tyveri, innbrudd, naturskade, brann og lignende (dvs. ha sin årsak i slike ytre forhold).

Mannskapet må ikke kunne bebreides for skaden/tapet. Er skaden f.eks selvpåført, gis det ikke erstatning.

10.3 Søknad/krav til dokumentasjon

Søknaden skal dokumenteres så godt som mulig, og bør herunder inneholde skademelding og kvittering for gjenstandens anskaffelsesverdi.

Oppdragsgiver må bekrefte at skaden er skjedd under tjenestegjøring. Oppdragsgiver skal også, dersom mulig, gi en vurdering av om mannskapet kan bebreides for skaden/tapet.

10.4 Utmåling av erstatning

Utmåling av erstatning skjer ved et skjønn der gjenstandens gjenkjøpsverdi er utgangspunktet. Det skal imidlertid foretas avkortning på grunn av slit eller elde.

Erstatningen reduseres krone for krone i tilfeller der skaden dekkes gjennom forsikringer, bortsett fra eventuell egenandel.

Erstatning ytes inntil et fastsatt maksimalbeløp, se kap. 10 vedlegg 1.

10.5 Spesielt om erstatning for skadde/tapte briller/linser

Ovennevnte regler gjelder i hovedsak også der et mannskap under tjenestegjøring får ødelagt (skader/taper) sine briller/linser. Dette innebærer bl.a. at mannskapet må være uten skyld i at brillene er ødelagt, og at skaden må være påført under tjenestegjøring (ikke fritid). Disse forholdene må dokumenteres av oppdragsgiver.

Kravet om at skaden/tapet må være skjedd ved tyveri, innbrudd, naturskade, brann og lignende gjelder imidlertid ikke.

Refusjon blir i utgangspunktet gitt for anskaffelse av briller i samme prisklasse som de som er ødelagt. Dette skal attesteres på regningen av vedkommende optiker. Det er fastsatt et høyeste refusjonsbeløp for dekning av utgifter til glass og innfatning, se kap. 10 vedlegg 1. Dersom det foreligger spesielle grunner, kan maksimalbeløpet fravikes.

Linser erstattes etter de samme reglene som gjelder for tap og skade på briller. Forutsetningen er at mannskapet benyttet linser ved tjenestestart, eller er gitt stønad til anskaffelse av linser etter kap. 4 bokst. B pkt. 9.

10.6 Klageadgang

Siviltjenestens vedtak kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

11. Engangserstatning ved dødsfall og invaliditet

Se kap. 5 bokst. D

12. Dekning av reiseutgifter

Dette avsnittet gir opplysninger om reiseutgifter som Siviltjenesten dekker ved frammøte- og dimisjonsreise, ved tjenesteavbrudd og ved beordrede tjenestereiser.

I tillegg er det inntatt bestemmelser om reisestønad for mannskap som har hjemmeboerstatus under tjenesten.

Under pkt. 12.6 er det gitt en oversikt over de øvrige reisestønadene i håndboka.

For øvrig inneholder avsnittet en oversikt over viktige reiserabatter for mannskapene.
En oversikt over gjeldende rabattordninger finnes på www.siviltjenesten.no

12.1 Generelt

a. Alle reiser skal ordinært foretas etter billigste reiserute og på billigste måte med rutegående transportmiddel. Reiseutgifter blir utbetalt etter taksten i ”Rutebok for Norge” etter fradrag av mulige rabatter.

b. Godtgjøring for kostutgifter utbetales for faktisk reisetid iht "Særavtale for reiser innenlands for statens regning". Ved reise under 5 timer utbetales ikke kostgodtgjøring. Se kap. 10 vedlegg 1.

c. Dersom ikke tjenestelige forhold eller andre årsaker er til hinder for det, kan mannskap på reiser som bekostes av Siviltjenesten gis anledning til å benytte privat transportmiddel. Reisegodtgjøring beregnes som for den transportmåten Siviltjenesten ellers ville ha pålagt mannskapet å følge. For detaljer vises det til kap. 3 bokst. G Permisjonsbestemmelser pkt. 5.4.3.

d. Ved reiser over strekninger hvor det ikke går rutegående transportmiddel kan det gis godtgjøring for bruk av eget kjøretøy. Ved slike reiser skal satsene i ”Særavtale for reiser innenlands for statens regning” benyttes så langt de måtte passe. For bruk av egen bil gis det for tiden (år 2006) en godtgjøring på kr. 3, 00 pr. kilometer.

Såfremt Siviltjenesten i forkant av reisen har gitt tillatelse til slik reisemåte, kan leid kjøretøy (drosje etc) godtgjøres etter regning såfremt transportøren har offentlig bevilling. Regningen skal være utstedt på navn med angivelse av dato for reisen, reisestrekning og antall kilometer. Etter forhåndsgodkjenning kan også regninger fra private institusjoner eller personer dekkes såfremt regningen står i rimelig forhold til ytelsen. Dersom forhåndsgodkjenning fra Siviltjenesten ikke er innhentet, gis det godtgjøring etter sats for bruk av egen bil, dersom dette utgjør billigste reisemåte.

e. Følgende definisjoner legges til grunn ved bestemmelsene om reisestønad:

Døgn: døgn regnes fra det klokkeslettet tjenestereisen begynner. For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som helt døgn.

Natt: tidsrommet mellom kl. 22.00 – 06.00.

12.2 Frammøte - og dimisjonsreise

a. Reisegodtgjøring blir utbetalt til og fra innmeldt bosted i landet. Er bosted skiftet etter innkallingen uten å være meldt fra til Siviltjenesten, regnes reisegodtgjøringen fra siste innmeldte bosted hvis godtgjøringen derved blir mindre. Siviltjenesten kan i særlige tilfeller samtykke i at godtgjøringen regnes fra det nye bostedet.

b. Når reisen nødvendiggjør nattopphold på 3 timer eller mer pr. natt, gis det nattillegg etter følgende alternativer:

1. Full refusjon av legitimerte utgifter til billigste soveplass på offentlig kommunikasjonsmiddel.

2. Legitimerte overnattingsutgifter (etter fastsatt reiserute) med inntil et nærmere fastsatt beløp pr. natt, se kap. 10 vedlegg 1.

3. Ved dimisjonsreise dekkes nattillegg med et fastsatt beløp, se kap. 10 vedlegg 1.

c. Godtgjøring som nevnt i kap. 4 bokst. A pkt. 1 og 2 utbetales ikke for reisedager.

d. Mannskap som er fast bosatt i utlandet gis godtgjøring i samsvar med ”Særavtale for reiser i utlandet for statens regning” ved frammøte/dimisjon.

12.3 Reiseutgifter ved tjenesteavbrudd

Mannskap som under tjenesten etter egen søknad får utsettelse med den videre tjenesten eller innkalles til resterende tjeneste, gis reisegodtgjøring som for ordinær innkalling og dimisjon, se pkt. 12.2.

12.4 Beordrede tjenestereiser

a. Under beordrede tjenestereiser for Siviltjenesten eller for oppdragsgiver utbetales reisegodtgjøring og kostgodtgjøring etter enkelte av bestemmelsene i ”Særavtale for reiser innenlands for statens regning”, henholdsvis fra Siviltjenesten og oppdragsgiver. Kostgodtgjøring utbetales bare etter faste satser. Legitimerte utgifter blir ikke refundert.

b. Skyssgodtgjøring utbetales etter billigste reisemåte og etter billigste plass med rutegående transportmidler og etter fradrag av mulige rabatter. For dekning av flybillett, se pkt. 12. 1b.

c. Godtgjøring for kostutgifter utbetales for faktisk reisetid iht "Særavtale fore reiser innenlands for statens regning". Ved Ved reise under 5 timer utbetales ikke kostgodtgjøring. Se kap. 10 vedlegg 1

d. Når reisen nødvendiggjør nattopphold på 3 timer eller mer pr. natt, dekkes nattillegg etter følgende alternativer:

1. legitimerte utgifter til billigste soveplass på offentlig kommunikasjonsmiddel

2. legitimerte overnattingsutgifter inntil et fastsatt beløp, se kap. 10 vedlegg 1.

For tillitsmenn på tjenestereise utbetales nattillegg for uspesifiserte overnattingsutgifter dersom det må tilbringes 3 timer eller mer av natten utenfor tjenestekvarter. For sats, se kap. 10 vedlegg 1.

e. Dagpenger og klesgodtgjøring utbetales selv om mannskapet får utbetalt kostgodtgjøring under tjenestereiser.

f. Mannskap som tjenestegjør som sjåfører, gis godtgjøring som nevnt ovenfor ved overnattingsturer.

12.5 Reisestønad for mannskap med hjemmeboerstatus under tjenesten

Når avstanden bopel - tjenestested er minst 3 kilometer, refunderes LEGITIMERTE reiseutgifter beregnet på billigste måte (månedskort e.l) slik:

a. Full refusjon til mannskap som ikke kan skaffes innkvarteringssted av vedkommende administrasjon.

b. Full refusjon til mannskap som dokumenterer tungtveiende medisinske/sosiale årsaker i nærmeste familie, som gjør daglig tilsyn nødvendig. Det forhold at mannskapet leilighetsvis må hjelpe til i hjemmet, anses ikke alene å være tilstrekkelig grunn.

c. Refusjon inntil et fastsatt beløp pr. måned (se kap. 10 vedlegg 1) for mannskap som av andre tungtveiende velferdsgrunner gis adgang til å bo privat (gis hjemmeboerstatus, se kap. 3 bokst. E pkt. 5.1.1).

12.6 Andre reisestønader

a. Reisestønad under velferdspermisjon, se kap. 3 bokst. G pkt. 6.

b. Frie permisjonsreiser, se kap. 3 bokst. G pkt. 5.

c. Under reise til allmøter som nødvendiggjør overnatting utbetales det kostgodtgjøring og nattillegg som bestemt for fri permisjonsreise, se kap. 3 bokst. G pkt. 5. Det skal gjøres fradrag for ordinært utbetalte kostpenger. Se forøvrig kap. 6.

d. Reiseutgifter for pårørende, se kap. 5 bokst. C.

e. Oppdragsgivers plikt til å sørge for transport/dekning av reiseutgifter, se kap. 3 bokst. E pkt. 5.1.2.

12.7 Moderasjoner (rabattordninger)

a. Som legitimasjon gjelder ID-kortet som skal vises uoppfordret.

b. Ved NSB gis det 90% moderasjon på klasse 2 innenlands. Innenfor Akershus gis det 50% rabatt. Rabattbillett vil aldri være lavere enn minstetakst for voksne.

Ved påstigning fra betjente stasjoner har ikke konduktøren plikt til å utstede rabatterte billetter. Ved påstigning fra ikke-betjente stasjoner utstedes billett på toget.

c. Det gis 50% rabatt på reiser med skip, ferger og rutebil (med unntak av Oslo Sporveier, Bergen Sporveier og Trondheim Trafikkselskap, samt enkelte ruter med hurtigbåt).

Flaggruten ANS (hurtigbåt Bergen-Stavanger) gir 90% rabatt ved framvisning av ID-kort.

Det gis 90% moderasjon på Nor-Way bussekspress, med unntak av flybussrutene til Gardermoen.

Det gis 90% moderasjon for reiser med Nett Buss i Sør-Norge på følgende strekninger:

- TIMEekspressen Telemark på strekningen

Bø-Notodden-Kongsberg/ Heistadmoen-Drammen-Oslo-Gardermoen (SAS flybussen)

- TIMEekspressen Glåmdal på strekningen Elverum-Kongsvinger-Oslo

- Flybussekspressen Kongsvinger-Gardermoen

- Elverumsekspressen Elverum-Oslo.

Rabattbillett vil aldri være lavere enn minstetakst for voksne.

d. Ved innenlands flyruter gjelder følgende rabattordninger:

- Ungdomsbillett: fast plass ca. 66% rabatt (gjelder ungdom mellom 16 og 25 år). Gyldig for enveis og tur/retur reiser.

- Sjansebillett: uten fast plass gis det ca. 68% rabatt.

- Minipris: ca. 45 % rabatt tur/retur reiser

- Midipris: ca. 25 % rabatt tur/retur reiser.

For å benytte mini- og midiprisbillett må man være borte natten mellom lørdag og søndag, eller være borte minst 3 døgn. Billetten er gyldig i inntil 1 måned.

Ungdoms-, mini- og midiprisbillett kan ikke endres og må betales ved bestilling.

e. Ved framvisning av ID-kortet gis det i tillegg moderasjon på inngangsbillett til diverse stevner og arrangementer.

13. Stipend til voksenopplæring

Gjennom voksenopplæringstilbudet for sivile vernepliktige har mannskapene mulighet til å fortsette studier, ta nye fag eller kurs og lignende.

Mannskapene kan ta utdanning/opplæring ved høyskoler, universitet, videregående skoler og andre kurs-/opplæringstilbydere. Opplæringen skal tas i fritiden.

Voksenopplæringen gir økonomisk støtte etter gjeldende satser til kurs og studier, se regelverk om voksenopplæring pkt. 13.2. Det kreves at opplæringen er relevant for framtidig yrke eller utdanning.

Søknadsblankett finnes på Siviltjenestenes nettsider (www.siviltjenesten.no), eventuelt ta kontakt med voksenopplæringskontoret ved Siviltjenesten.

Voksenopplæringskontoret vil også kunne hjelpe mannskap som ønsker veiledning om yrkesvalg og studievalg.

13.1 generelt

13.1.1 Målsetting

Voksenopplæringen for sivile vernepliktige har som hovedmål å gi mannskapene muligheter til å utvikle kunnskaper og kompetanse for videre utdanning og yrke under siviltjenesten.

Voksenopplæringstilbudet bidrar til at skole og arbeidsliv ikke kommer helt på avstand under tjenesteperioden. Mannskapet kan fortsette sine studier, ta direkte yrkesrelaterte kurs m.m. og komme ut med høyere kompetanse enn ved starten av siviltjenesten.

Mannskap med svak utdanningsbakgrunn har prioritet ved tildeling av stipend.

13.1.2 Tilbud

Voksenopplæringen i siviltjenesten er basert på å benytte eksterne opplæringsinstanser som videregående skoler, høgskoler, universitet og andre kurs-/opplæringstilbydere.

13.1.3 Informasjon og studieveiledning

Voksenopplæringskontoret ved Siviltjenesten gir informasjon om voksenopplæringstilbudet. Her kan mannskapet også få veiledning om yrkesvalg og studievalg.

13.2 regelverk om voksenopplæring

13.2.1 Stipend til opplæring - definisjon

Stipend defineres i denne sammenhengen som en stønad som på forhånd er innvilget med et bestemt beløp.

13.2.2 Hvem som kan gis stipend

Stipend kan gis til sivile vernepliktige som i sin fritid ønsker å ta utdanning.

Mannskapet kan få tildelt stipend flere ganger, enten til forlengelse av opplæring av samme art eller til annen opplæring, dog med de begrensningene som framgår av pkt. 13.2.6.

13.2.3 Krav om yrkesrelevans/betydning for videre utdanning

Det forutsettes at opplæringen det søkes stipend til, er relevant for framtidig yrke eller videre utdanning.

13.2.4 Søknad om stipend

Søknad om stipend skal fremmes på fastsatt søknadsskjema som sendes til voksenopplæringskontoret ved den enkelte siviltjenesteadministrasjon.

13.2.5 Tilsagn

Stipend gis i form av tilsagn om refusjon av utgifter. Tilsagnet skal normalt være gitt før opplæringen påbegynnes.

Det kan også gis stipend til opplæring som ikke avsluttes innen utløpet av tjenestetiden. Stipend gis for den delen av opplæringen som gjennomføres under siviltjenesten. Det er en forutsetning for stipendet at mannskapet dokumenterer at han er àjour med framdriftsplanen for kurset/studiet ved dimisjon.

Det skal framgå uttrykkelig av tilsagnet om stipend at det er en forutsetning for stipendet at opplæringen gjennomføres, og at manglende gjennomføring eller forsinkelse kan medføre at stipendet bortfaller/må tilbakebetales.

13.2.6 Rammer for stipendet

Generelt

Stipend ytes i henhold til de til enhver tid foreliggende bevilgninger, men kan i løpet av den samlede tjenestetiden ikke overstige det til enhver tid fastsatte maksimalbeløp.

Stønadsbeløp - maksimalbeløp

Stipend ytes med en fast sats pr. måned. For sats, se kap. 10 vedlegg 1. Maksimalt stønadsbeløp utgjør månedssats multiplisert med antall måneder i siviltjeneste.

Egenandel

Nedre og øvre grense for dekning av utgifter i form av stipend er henholdsvis 50 og 80%. Innen den nedre og øvre grensen tildeles stipend i forhold til mannskapets utdanningsbakgrunn og opplæringens antatte verdi for å oppnå arbeid eller utdanningsplass etter dimisjon.

13.2.7 Utgifter som kan dekkes som stipend

Utgifter som kan dekkes er kursavgift, lærebøker iflg. pensumliste, skolemateriell, semesteravgift, eksamensgebyr, reiseutgifter i forbindelse med undervisning, samt utgifter til reise og opphold i forbindelse med eksamen.

Reiseutgifter beregnes etter billigste reisemåte med offentlig transportmiddel. Kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil dekkes ikke.

Det dekkes ikke utgifter til materiell som har karakter av varig investering ( PC, videokamera, CD/kassettspiller o.l.).

13.2.8 Utbetaling av stipend

Kvitteringer

Utgiftene refunderes etterskuddsvis mot framleggelse av spesifiserte, originale kvitteringer. Det stønadsberettigede beløp vil deretter bli utbetalt sammen med tjenestetillegget.

Rekvisisjon

I særskilte tilfeller kan rekvisisjon utstedes. Faktura iht. rekvisisjon sendes i slike tilfeller direkte til Siviltjenesten for betaling. Mannskapets egenandel vil bli trukket i tjenestetillegget. Søknad om rekvisisjon skal fremmes på søknadsskjemaet.

13.2.9 Dokumentasjon på gjennomføring

Når kurset/studiet er fullført, skal dokumentasjon i form av kursbevis eller bekreftelse på deltakelse ved eksamen sendes voksenopplæringskontoret.

13.2.10 Endring eller avbrudd i studieplanene

Dersom studiene endres eller avbrytes, plikter mannskapet straks å underrette Siviltjenesten. Endringen/avbruddet skal begrunnes. Siviltjenesten vil på bakgrunn av opplysningene avgjøre om og eventuelt i hvilken grad utbetalte stipendbeløp skal tilbakebetales. Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på om manglende gjennomføring eller forsinkelse skyldes forhold som kan lastes stipendsøker.

For mye utbetalt stipend trekkes i tjenestetillegget eller innkreves på annen måte.

13.2.11 Avgjørelsesmyndighet

Søknad om stipend og andre avgjørelser i henhold til reglene om voksenopplæring fattes av Siviltjenesten.

Siviltjenestens avgjørelse kan innen 3 uker påklages til departementet. Klagen sendes til Siviltjenesten. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere orientering om klagereglene.

C. Klagerett

Enkeltvedtak truffet av Siviltjenesten kan påklages til departementet. Klagefristen er 3 uker fra mannskapet mottok underretning om vedtaket. Klagen sendes til Siviltjenesten.

Bestemmelsene om klagebehandling framgår av lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Forvaltningsloven er i sin helhet inntatt som vedlegg til håndboka. I kap. 9 bokst. D gis det en nærmere redegjørelse for klagereglene med mer.

D. Godtgjøring under sykdom

Under sykdom utbetales samme ytelser som under tjenesten.

Det kan i tillegg gis kostpenger til mannskap som ellers ikke får kostpenger, i tilfeller der mannskapet blir syk og forhindret fra å nyte godt av oppdragsgivers tilbud om kost. Ved sykdom under innvilget permisjon gis det kostpenger for den utvidede perioden mannskapet er hjemme. Kostpenger utbetales kun i tilfeller der sykefraværet er legitimert i samsvar med reglene i kap. 3 bokst. G pkt. 10 (”Permisjon og sykdom”) og kap. 3 bokst. H (”Sykefravær”). Godtgjøring gis etter den ordinære satsen for kostpenger, se kap. 10 vedlegg 1.

Etter dimittering (inkludert midlertidig dimittering) på grunn av sykdom utbetaler trygdekontoret ytelser etter lov om folketrygd av 28. februar 1997. Dersom mannskapet krever sykepenger av trygdekontoret, skal det framlegges sykmelding fra lege og framvises ID-kort. Se for øvrig kap. 3 bokst. H.

Mannskap som etter minst en måneds tjeneste dimitteres av medisinske eller sosiale grunner, kan få hjelp til underhold en kortere tid etter dimisjon, se kap. 4 bokst. B pkt. 8.

E. Godtgjøring under ulovlig fravær og soning av straff

Ved ulovlig fravær fra tjenesten innsnevres retten til økonomiske ytelser fra Siviltjenesten. Hvor omfattende virkningene blir, avhenger av lengden av det ulovlige fraværet.

1. Fravær inntil 7 dager

Ved ulovlig fravær fra tjenesten inntil 7 dager faller forpleining, dagpenger m/særtillegg, kles- og kostgodtgjøring bort.

2. Fravær over 7 dager

Har fraværet vart i over 7 dager (168 timer) sammenhengende faller forsørgertillegg og bostønad bort for den tiden som overskrider 7 dager.

For virkningen på de øvrige stønadene vises det til redegjørelsen under de enkelte stønadstypene.

3. Soning av straff

Under soning av straff, etter dom eller forelegg (fengsel, eller arrest), faller tillegg og godtgjøring etter disse bestemmelsene bort.

F. Sosiale hjelpetiltak på hjemstedet/trygdeordninger

Denne korte orienteringen om de kommunale og private hjelpetiltak som finnes i de fleste kommuner i landet, er ment å komme til nytte når det oppstår problemer for mannskapets nærmeste familie mens mannskapet avtjener sin verneplikt. Alle tiltak finnes ikke i samtlige kommuner i landet.

1. Sosialhjelp på mannskapets hjemsted

I følge lov av 13. desember 1991 om sosiale tjenester m.v. skal det i hver kommune være en sosialtjeneste med en sosialadministrasjon (sosialkontor).

Ved sosialkontorene er det ansatt fagfolk som sosionomer, barnevernspedagoger og økonomiske rådgivere, som står til tjeneste for den enkelte.

Sosialtjenesten kan benytte flere virkemidler, blant annet:

- råd og veiledning. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Hjelpen er gratis.

- sosiale tjenester. Den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp i form av sosiale tjenester.

- økonomisk stønad. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har krav på å få økonomisk stønad.

Den som trenger hjelp bør henvende seg til hjemstedskommunen.

2. Trygdeordninger

Nærmere orientering om alle former for trygd kan en få ved å henvende seg til det stedlige trygdekontoret.

3. Andre hjelpetiltak

I en del kommuner finnes det lokallag av private humanitære organisasjoner, som i en viss utstrekning kan yte hjelp til enkelte formål.

Prester og familierådgivningskontor kan tilby hjelp i forbindelse med f.eks samlivsspørsmål. En kan få hjelp av menighetssøstre i forbindelse med pleie av syke.

4. Bolighjelp

De fleste kommuner klargjør tomter for boligreising. Noen kommuner oppfører egne boliger.

Hvis det er boligbyggelag i kommunen, kan kommunen stille krav om å få tildelt en viss prosent av de ferdige leilighetene, og senere fordele disse mellom de som har spesielt behov, og de som ikke kan skaffe seg et sted å bo ved egen hjelp.

Kommunene formidler husbankfinansiert lån til etablering av bolig.

Boligkontoret på hjemstedet gir nærmere informasjon om de ulike ordningene.